Konger på haugen

Et stort ønske ble oppfylt i siste øyeblikk!38208429_10217039272758557_2286916892226486272_oDet ble heldigvis en tur med trolleybussen (bussen er fra 1948) for Tore før vi dro til Santiago. En humpete men fornøyelig tur med lokalbefolkningen i Valparaiso. Tore misunte ikke bussjåføren som kjørte denne bussen totalt uten støtdempere, –  virket det som iallefall!

Fasinasjonen over spesielle biler stopper ikke der. Tore synes chilenske politibiler er de tøffeste som finnes. 38156586_10217046914069585_7683593237235236864_n

Onsdag 1 august.

Vi er tilbake i Santiago og her vi sitter i vår leilighet i 18 etasje og skuer utover byen, føler vi oss nesten som konger på haugen. Utsikten er upåklagelig selv om jeg kjenner litt på angsten med å bo så høyt oppe. Selv om sannsynligheten for brann er liten kjenner jeg likevel på klaustrofobien. Dere kan være trygg på at alle brannveier er sjekket ut. Aldri i verden om det finnes brannbiler som har stiger som rekker opp hit. 😳 Jeg prøver også å la være å tenke på at dette er et aktivt jordskjelvområde………..

Alle leilighetene vi har bodd i her har vi leid via Airbnb. Dette er noe vi anbefaler på det varmeste. Det hadde blitt sinnsykt dyrt for ikke å snakke om kjedelig å bo på hotell hele den tiden vi er her borte. Med leilighet kan vi være sammen alle sammen,  lage mat og slappe av.

Solnedgang over Santiago kvelden vi kom til leiligheten vår.

Torsdag 2 august.

Tore har fått vite at han har legetime og time for CT straks etter at vi er hjemme igjen, og vi kjenner virkelig på kroppen at spenningen bygger seg opp. Svaret på CTen får vi ikke før etter en uke, så vi er spent på om den livsforlengende medisinen virker slik at vaksinen han får her får tid til å gjøre sitt. Natt til i dag har ikke vært noen god natt. Tore har vært dårlig hele natten med magesmerter og oppkast. Forhåpentligvis er det noe han har spist og ikke en langvarig omgangssyke. Vi håper at han kommer seg til i morgen, for da er det time for siste vaksine.

Fredag 3 august.

Tore er heldigvis i bedre form og har klart å få i seg litt mat så nå er det på tide for den siste vaksinen.

A53E852E-AD82-4444-ABF2-A1825B91C604

Tåken (smogen) ligger tykt over byen selv om det står full sol på værmeldingen, men det er ganske så typisk her i Santiago da. Store deler av landets industri ligger her så det er mer sannsynlig at det er forurensning som hindrer sola å bryte gjennom enn en vanlig tåke som vi er vant til hjemmefra. Vinterstid som det er nå er forurensningen verst. Og siden byen ligger i et søkk er det lite vind som kan flytte på luften. For ikke mange måneder siden (i mai) gikk alarmen i Santiago på grunn av den dårlige luftkvaliteten. 40% av kjøretøyene uten katalytiske omformere, og med skilt som sluttet med 0,1,2 eller 3, ble forbudt å kjøre i byen. Det samme gjaldt motorsykler produsert før 2002 med skilt som endte i 0 og 1. Å bruke vedovner ble også forbudt. Myndighetene gikk ut med en anbefaling om å unngå sportsaktiviteter utendørs, og dette gjaldt selvsagt også skoleelever. Dette varte i mange dager…. Det er vanskelig for oss sunnmøringer å forstå en slik forurensning av luften, så vant som vi er til vind og frisk luft. Jeg tenker at de som bor her i Santiago må utsette seg selv for stor risiko for lungesykdommer og astma.

Lørdag 4 august.

Vi våknet til strålende sol og et varmt vær 😊 Andesfjellene i bakgrunnen. Vet ikke hvorfor fjellene virker lengre unna enn de i virkeligheten er….. men kan kanskje skyldes mitt mobilkamera… Akkurat nå savner jeg et skikkelig kamera med god linse og en kikkert.FAFBF0DF-EC7E-4069-8966-ECBCD9519E6C

Videoen under er tatt fra en fellesterasse i 16 etasje.

Estadion Nacional de Chile, Ñuñoa, Santiago sett fra terrasen utenfor stua vår i 18. etasje. Zoomet inn vel og merke.0A05F137-AC98-43BF-9D2A-4E9CE14AEC59

Vi skal nå i de resterende dagene prøve å utforske Santiago. Det er mye vi har lyst til å se, men vi må ta en dag av gangen for å se an forma til Tore.

Santiago er en spennende og svært variert by.  Sist vi var her, 21-30 juni (det føles som en evighet siden) var vi stort sett bare i den bydelen vi bodde i. Vi vil nå prøve å få sett litt andre bydeler også. Å reise med Metroen er enkelt og for ikke å si billig. All kollektiv transport her i Chile er billig for å si det mildt.

Santiago ble grunnlagt av Pedro de Valvida i 1541. I 1818 ble byen hovedstad. Om noen den gangen ( i 1541) hadde sagt at det knapt 500 år senere ville bo over 5 millioner i byen ville de innfødte sett dumt på deg og tenkt i sitt stille sinn at det hadde rablet for deg. Men sannheten er at byen har hatt en eksplosiv vekst, og er fortsatt i vekst.  Overalt bygges det blokker.  40 % av befolkningen på ca 17,5 millioner innbyggere bor i Santiago, og byen har den største befolkningstettheten; 443,5 innbyggere per kvadratkilometer.

Størstedelen av befolkningen er mestiser (blanding av hvite og urbefolkning). I de lavere lag av befolkningen dominerer innslaget av urbefolkning, mens befolkningen blant overklassen er overveiende hvit. 4,6 prosent av befolkningen hevder å tilhøre en av urfolksgruppene. Mapuchefolket er den største og utgjør 87,3 prosent.  I noen fjerntliggende deler av Chile bor fortsatt mapuchefolket som snakker sitt eget språk og praktisere sin religion.
Som jeg sitter her i det tenkende og undrende hjørnet føler jeg på en tristhet at her som alle andre steder den “hvite mann” har erobret land, har de innfødte stått igjen med store sår både sjelelig og fysisk. De som først levde her og brukte jorden, elvene og sjøen står igjen med null og niks. Skjøvet til siden og “kjørt over”. Hvor er rettferdigheten i det? Et folk rikt på kultur og historie er nå blant de fattigste av de fattige.
Av andre urfolksgrupper finnes alcalufe (0,4 %), atacameño (3 %),aymara (7 %), Colla (0,5 %), quechua (0,9 %), rapa nui (0,7 %), yamana (0,2 %).
Merquen (Merkèn)

Byen har mange store matmarkeder. Vi var innom ett av de siden jeg ønsket å kjøpe litt større kvanta av det nye yndlingskrydderet mitt. Basisbestanddelen av  Merquen (Merkèn) er røkt pepper “cacho de cabra” , en tørket, røkt, rød pepper (chili) som noen ganger er malt med ristet korianderfrø og salt. Sammensetningen er ca. 70% chili, 20% salt og 10% korianderfrø. Krydderet stammer hovedsakelig fra Mapuchefolket, men brukes også i det chilenske kjøkkenet som erstatning for fersk chili. Får du tak i dette krydderet anbefaler jeg deg å teste det ut. 👌 Bildene (tyv)lånt fra Internett.

CD2999B9-374C-40DE-A60A-53EB71A7CE66

67E0A9AE-5B18-4803-B4ED-73B3E74DCCDB

Som sagt kan du få kjøpt alt hva hjertet behager ( og ikke behager ) på disse matmarkedene. (Usj 😫 se hønseføtter på det siste bildet 😫).

83C84972-C432-4A6E-904A-34453D439A72B90AB846-918C-48CB-B642-95784D9937B81F938CB0-A0B3-4020-8793-06B9BA4FF255Jeg kan vel ikke avslutte dette blogginnlegget uten å ta med en hund kan jeg vel 😉 Hundene som bor rundt disse markedene må være de minst sultne av alle løshunder kan jeg tenke meg. Her knipset jeg en i fullt firsprang ut av hallen med et stort kjøttbein i kjeften . Lykke 😊EE978E04-E8C6-4591-B352-615F0340EB2C

I skrivende stund er det bare 4 dager vi har igjen her i Chile. I morgen (mandag) skal Tore ta en slags pirkè. Om det etter 24-48 timer kommer en reaksjon betyr det at vaksinen (krigercellene som vi kaller det) har begynt å gjøre jobben sin og virke. Det blir noen spennende dager. Siden det er så kort tid igjen her satser jeg på hyppigere og kortere (hvis jeg klarer å begrense meg) blogginnlegg de kommende dagene.

Nå er klokken 2330 her og 0530 hos dere. Så når vi legger oss er det snart en ny dag for dere.

Amor y paz! Mariann

 

 

Tore som matros og en sjøsjuk gallionsfigur

Ut i fra denne bloggposten kan det se ut som vi har ett heseblesende liv her i Chile. Men fakta er at tiden snegler seg avgårde. Det er mange lange dager med mye venting på neste vaksine for Tore. I dag tok han iallefall den siste tabletten av den livsforlengende medisinen i denne perioden. Så da håper vi at energien og kraften kommer tilbake. At kvalmen gir seg og at immunforsvaret bygger seg opp igjen. Men vi føler oss heldige med at her er så mye som kan få tankene våre vekk fra det tunge og triste og glemme oss bort en liten stund innimellom. Her er siste rapport før vi drar tilbake til Santiago på onsdag.

IMG_1199

Da har vi sagt farvel til Valparaiso med et siste besøk i går. Var vemodig, i alle fall for meg. Det er sant som de sier at den byen gjør noe med deg. Jeg har iallefall lagt igjen en del av mitt hjerte der, og det var trist å ta farvel. Men selv om jeg føler at jeg nok aldri får se den igjen, så vet man jo aldri. Det er rart å tenke på at for bare en måned siden virket alt så fremmed og rart. Jeg som alltid knytter meg fort til steder og folk falt ikke pladask for Chile. Det er en annen slags kjærlighet denne gangen. En form for kjærlighet til landet og folket som ikke var spontan men som bare har vokst seg sterkere for hver dag. Selv om vi lengter fryktelig hjem må jeg faktisk innrømme at det er med en liten klump i halsen jeg snart må ta farvel.

Tore fikk dessverre ikke tatt turen med den gamle trolleybussen som han ønsket. Av og til strekker bare ikke tiden til.9644D6B2-7F93-4800-8A2A-EE75CA7BE521.jpeg

En liten hyllest til Valparaiso

Portales

I tillegg til Valparaiso var turen til Portales en av mine favorittopplevelser. Bydelen ligger mellom Vina Del Mãr og Valparaiso og har et stort fiskemarked. Dessverre var vi litt seint ute men vi fikk et lite inntrykk av hvordan det er der. Fiskerne heiser båtene på land hver dag, og renser garn og båter. På den ene piren måtte vi betale for å komme ut. Der kom vi raskt i prat med en gjeng lokale gubber som stod og fisket. De var ivrige etter å prate men det var ikke lett så lenge denne språkbarrieren er der. Men mye kan sies med smil og kroppsspråk. De hentet etterhvert en litt yngre fyr som kunne engelsk. Han hadde bodd 3 mnd i Sverige og kunne også et par setninger på svensk 😀 Han var ivrig på å få trene engelsken sin, men utålmodige meg var ivrig på å komme meg over på den andre piren der jeg var gjort oppmerksom på at jeg kunne komme nært på “Ulvene” som sjøløvene kalles her. Og de var DIGRE! Jeg er klar over at på video og bilder ser de ut som små snegler, men tro meg at de største må ha veid flere hundre kilo! 😳 Det var ikke lov å gå nært de på stranda da de kan være aggressive. Ja til og med de alltid tilstedeværende hundene holdt seg på god avstand fra de.

 

 

 

 

Vi spiste på en av de mange fiskerestaurantene langs sjøen. Den var innredet som en skute og hadde en koselig atmosfære. Godt og varm var der også (ikke noen selvfølge selv om du er på restaurant).  Kelneren var en sjarmør og ytte god service. Vi fikk til og med drinker på hans bekostning (vel det sa han iallfall) Hver vår smak som han var spent på hvordan vi likte. Piscoen de hadde her var den beste vi har smakt. Ja jeg ble så begeistret at jeg helt glemte å ta bilde av den. Vips så var den drukket opp. De andre bestilte retter med lokale fisker , og jeg ble mobbet for at jeg valgte noe som Anna kalte barnemenyen. Grillet laks og chips. Jaja så er jeg en pyse, og jeg har aldri påberopt meg å være en som elsker sjømat. Men laks elsker jeg og jeg har savnet det siden det ofte står på menyen hjemme. Men det ble ikke godtatt som unnskyldning for å ikke prøve noe annet eller en lokal fiskerett. Vel jeg kan godt leve med å være en pyse for laksen var kjempegod den.

 

5FEBA5AC-3551-46E5-A4A9-D373450732B1

I det historiske hjørnet.

098576CF-91A4-421E-8915-D18E1A0D7C3B

Det er kanskje rart å besøke Chile uten å reise en tur til Påskeøya, men turene dit var ganske dyre så det slo vi fort fra oss. Som erstatning (om enn en mager en) så besøkte vi det Arkeologiske Museet her i Vina. Det var en god del informasjon, både i bilder og ord om Påskeøya og norske Tor Heierdal var selvsagt nevnt. Dessverre så har jeg ikke så mye bilder herfra. På de fleste museer er belysningen dunkel og det meste inneglasset så det er ikke lett å fotografere. Men her var mye gjenstander fra de forskjellige folkeslagene og delene av Chile. I andre etg. en utstilling med insekter og dyrearter fra landet.

33D24FC9-E2B7-473E-9E2E-2047FEFC2BA4E84D2BEF-50F0-47C4-8DB4-F825C3C01B36451249DB-7458-4ED9-B371-7A82720AEF08017924A1-A067-4378-9F7C-FDBE862028AC

 

 

 

Det Maritime museet ligger i Valparaiso (selvfølgelig).

2D76AF51-A930-4F02-B5EB-BFE70127D364

Tore stilte som blid matros denne dagen 🙂

 

Et lite utvalg av gallionsfigurer. Den siste du ser på bildet her holdt vi på å le oss ihjel av. Det ser skikkelig ut som om hun er sjøsyk og skal til å spy der hun holder seg på magen og har et forpint uttrykk i ansiktet   ha ha ha 😂😂😂

38A376E2-57AE-4DC5-846D-C297033E7575

Denne karen var 14 år da han mønstret på som kadett. Forøvrig like gammel som min pappa var da han rømte til sjøs og utenriksfart. Jeg tenkte mye på han denne dagen både på museet og da jeg vandret i gatene og på havna i Valparaiso.

 

2236322F-10D1-474E-9BE0-9E219F06811B5E402BC1-7FCE-4122-85CB-2916F886EEF9

C3E057D1-2DC2-4B6A-9444-21848A467D24

Siden vi bor midt i byen hører vi mye sirener i tillegg til den vanlige tutingen til utålmodige bilister. Jeg er blitt fortalt at det er mye branner her. Kanskje ikke så rart siden oppvarming og matlaging er ved gass. Jeg er helt hysterisk med å sjekke om gassen er slått av før vi går ut eller når vi legger oss. Og har endelig forstått hvorfor det er boret digre hull i kjøkkendøra som vender ut. Jeg tetter de ikke lenger med plastposer for å holde trekken unna for å si det sånn…. Brannmannskapet i Chile er frivillig og har alltid vært det. Det er rundt 40.000 brannmenn i Chile, og de arbeider gratis. De eneste som blir betalt er sjåførene, sendebudene og sekretærene som arbeider i brannstasjonene. Når en brann bryter ut, når det er en bilulykke eller når et jordskjelv slår til, forlater de frivillige sine jobber og drar til stasjonene for å hjelpe. Mange jobber nattskift og helger gratis. Faktisk må chilenske brannmenn betale for å være en del av styrken. De gir alle månedlige bidrag til deres stasjoner. Denne frivillige tradisjonen startet på midten av 1800-tallet, og de fleste chilenske brannmenn ville ikke ha det på noen annen måte.

Plakk ved brannmannsforeningen HQ i Santiago

Så litt om øl

Tores frykt for at de ikke skulle ha god øl i Chile er gjort til skamme. Som sagt så er Tore en ivrig brygger og har derfor utviklet en kritisk sans for denne drikken som jeg slett ikke forstår at noe kan like. Nei takke meg til en god chilensk vin. Og det er det mye av her som vi ligger midt i vindistriktet. Har jeg sagt før at Vina Del Mãr betyr Vingården ved havet? Jaja nå vet du det iallfall fall. Men tilbake til øl og Tore. Han har fått testet ut det meste av den lokal chilenske ølen, iallefall tror jeg det. Og han er godt fornøyd. Visste du forresten at det finnes en helgen for øl? Nei ikke ei helg, – men en helgen! Chile er som sagt et katolsk land så det burde ikke overraske oss at denne karen stod utstilt på et lokalt mikrobryggeri. St. Arnulfo De Metz

D015C130-1D75-4656-8802-5AACA715CEB9

En sjarmør i trafikken. Som sagt før så er det utallige ideer på hvordan man kan tjene noen kroner. Jeg har sett flammeslukere, et utall sjonglører og fotballtriksene, alle slags musikanter og mye mer, men han her smelta hjertet mitt.

 

 

Ja så får jeg avslutte for denne gang. Neste gang du hører fra meg er vi i Santiago. (Om ikke noe annet fryyyyyyyktelig spennende skjer innen da.

Amor y Paz 

 

Sunnmørsbunad og Nerdrum i Chile.

3 vaksiner er utført, og vi håper at immunforsvaret til Tore nå får et løft! I slutten av neste uke skal han ta siste vaksinen og da står det kun undersøkelser og samtaler igjen før vi drar hjem. Natalia har allerede dratt hjem til Norge på grunn av jobb, så nå er det bare vi 4 igjen. Det er bra Sondre kan litt spansk og at vi har kjente som kan hjelpe oss om det skulle være noe. Vi har fortsatt fint vær så dagene går forholdsvis fort så lenge vi kan være ute. 

Her er et par videoer fra en rusletur ved sjøen. Den første viser fra Valparaiso til Vina Del Mar og videre til byen Con-Con. Om du ser nøye etter finne du kanskje Tore i flokken av turister.

 

Og denne er med to dansende damer i fine drakter. Dansen var ikke så imponerende…

Vi er blitt godt kjent i området og jeg er på fornavn på vaskeriet der vi vasker klærne våre. Nytt navn da men ganske opptil så det er godkjent. “Hola Mariam” er da koselig å bli hilst med 🙂

13F7A00D-E334-4CB5-9B4B-C17240670DD3

 

649FF26C-2171-4A19-8594-36B9DA85120F

Vaske og tørke klær må til uansett hvor og hvordan man bor. Det virker som en evighet siden Tore og jeg bodde i Røysegata (1985-1987), hvor vi også hadde klessnor fra kjøkkenvinduet til bygningen på den andre siden av bakgården. Og plutselig følte jeg meg sinnsyk gammel …..

ER DET MUUULIG? 😳😳😳

På en liten butikkrunde stoppet jeg brått opp og sperret opp øynene! “Er det mulig?” 😳

Der hang sunnmørsbunaden i form av en genser…..!!!! Legger ved et bilde av broderi fra en bunad så dere kan sammenligne. Summen var svimlende 15147 tusen pesos. Etter en rask tasting på kalkulatoren på mobilen fant jeg ut at prisen omsatt til norske kroner ble 189,-.  Ikke verst pris for en bunad så kanskje jeg kjøper den 😆

Løsningen på parkeringsproblemer …..?

IMG_20180713_174008548

Dette er et vanlig syn tro det eller ei. Som fortalt før er det det private initiativ som styrer parkeringen i gatene her. Da gjelder det å få parkert så mange biler som mulig for å tjene mest mulig 😆 Jeg har sett mange lukeparkeringer og priser meg lykkelig for at jeg ikke skal parkere her. Men hvordan kommer de seg ut igjen tenker du kanskje? Joda de lar håndbrekket være av, og så skyves bilene, til den bilen som skal ut har nok plass til å svinge ut….

Fra en bakgårdIMG_1283

Og så litt kunstprat.

Det er ikke så lett å finne skikkelig utstyr her når man ikke er kjent. Mange butikker er som sagt før pittesmå og har et begrenset utvalg. I tillegg er alle varene BAK disken, og utilgjengelig for kunden. ( Tenk deg en god gammeldags landhandel). Der spør jeg om noen snakker engelsk. Vill hoderisting og de fleste ekspeditøren forsvinner fort som om de ble oppslukt av et hull i gulvet. Den tøffeste står igjen når jeg begynner å knote på spansk, (jeg har et begrenset utvalg av ord 😬). Når det ikke fører frem og ekspeditøren og jeg er på gråten av fortvilelse prøver jeg med fingerspråk og miming å forklare hva jeg skal ha.  Peker bestemt på en hylle langt der bak, og hun tar selvfølgelig feil “ørten” ganger før hun endelig forstår hva jeg peker på. Svett og fornøyd går jeg så med en papirlapp til en annen disk hvor jeg betaler før jeg til slutt går til den tredje disken for å hente varene. Effektivt?….Vel de holder i allefall mange i arbeid på denne måten. Tro hvordan det er med arbeidsledigheten? 🤔  Etter et par slike “opplevelser” var lykken stor da jeg fant denne butikken (bilde under). Selvbetjening man kunne faktisk TA PÅ varene og det beste av alt 🙂 masse varer fra Royal Talens som jeg er norsk ambassadør for 🙂 LYKKE!

F099019A-9140-4A99-A3EF-ACFE15326520

I Valparaiso fant jeg et stort galleri i andre etg av et hus. Her var jeg også hjertelig velkommen til å leie et rom for å male. Så om jeg flytter hit kan jeg holde malekurs for turistene der 🙂  neeeeida, ta det med ro, jeg skal IKKE flytte hit.  Når man er interessert i mennesker og kunst er det lett å komme i kontakt med folk. Og sier man at man er norsk til en veltalende ung kunstner får man beundrende komplimenter om Norge og……. Nerdrum! JA Nerdrum! Han er visst kjent i Chile også, i allefall i følge denne unge kunstneren som var nesegrusende i sin beundring av ham. Han ville SÅÅÅ gjerne i lære hos ham og dra til Norge. Men lange arbeidsdager med flere dårlig betalte jobber, samt at han hadde en liten datter å forsørge, så han sikkert ikke lyst på å få oppfylle det ønsket. Jeg sa at Norge hadde mange kjente og dyktige kunstnere og ga ham visittkortet mitt. Ha ha  😆 Ja så har jeg iallefall fått èn følger på instagram fra Valparaiso. Bildet under viser at det var flere der som kopierte Nerdrum for å lære av ham.

IMG_1241

Vel venner det får være nok for i dag!

Ta vare på hverandre!

Amor y Paz. Mariann



 

 

Kanelbuller, sverdfisk og så mye mer!

IMG_1322

Nå er det akkurat 3 uker til vi drar hjem. 2 uker her i Vina og 1 uke i Santiago. Tore blir  i stadig dårligere form og dagene er ofte tunge. Han må hvile mye. Turene han går er ikke så lange lenger, men han er flink til å komme seg ut på korte turer, helst på formiddagen da forma er best da. Akkurat nå ser han på sykkelløp. Takk og pris for Hola som gjør at han får inn norsk tv og sporten. Ute skinner sola og det er lørdag. Det er meldt dårligere vær fremover men jeg håper at været vil fortsette slik. Tenk det er faktisk vinter her. Jeg går i sandaler og knebukser og chilenerne ser rart på meg, innepakket som de er i vintersko og jakker….. Vel kaldt kan det være her likevel, spesielt på kvelden og natta, (for ikke å snakke om inne i husene som jeg har nevnt før). Akkurat nå sitter Sondre inne på rommet sitt, under dyna og med gassovnen på (den ene vi har). Rommet hans har enkle vinduer, vender mot bakgården slik at det ikke får sollys. I går påstod han at det kom frostrøyk ut av munnen hans. En dame jeg har blitt kjent med her som flyttet hit fra Florida fortalte at sønnen hennes kalte henne for en “baglady” når hun innendørs kledde på seg det meste hun hadde av klær. For den som ikke vet hva en “baglady” er så er det hjemløse som går kledd med alt de eier av klær på seg. Bortsett fra at min venninne gjør det inne i huset (Flire) Jaja vi skal ikke klage, men det ville tatt en stund til vi vennet oss til å ha det slik om vi skulle bo her fast. Vi har virkelig luksus hjemme i Norge som kan ha så varme hus og bruke strøm uten å bekymre oss.

Må også nevne at som jeg sitter her og skriver så har jeg lokal musikk til arbeidet. Oppgangen i huset vi bor er under oppussing og maleren har tydeligvis oppdaget at det er god akustikk i gangen. Synger for full hals (ha ha).

Dagens matprat.

Rett over gaten har vi en en kafe som heter FIKA. Ja som Fika på svensk (drikke kaffe). Det er noen chilenere som tidligere bodde i Sverige som har åpnet en kjede her i Vina. Selvsagt måtte vi dit og spise kanelbulle Ja det står skrevet som kanelbulle på menyen.

746C9C99-07A3-459C-9FAA-168CF6BCCDE0

Pez Espada / Sverdfisk

Hos Elena fikk vi servert grillet sverdfisk! Det var godt og minnet litt om tunfisk.  Chilenerne samles ofte til måltider sammen og er flinke til å invitere hverandre selv om plassen ikke er stor. Ordtaket “Der det er hjerterom er det husrom” passer veldig godt her.

image280

IMG_1164

Kommer du over denne frukten som heter Chirimoya måååå du smake den! En eksplosjon i smaker og full av vitaminer er den også! Naaaaaammmm!!

DB1B65E5-BC66-482E-A379-7F18E2D9D99B     2CB6CEE6-AA79-4584-A08F-D425705350A1

Her er vi på meksikansk restaurant!

IMG_1171    IMG_1182

Denne gjesten hadde ventet litt vel lenge på maten stakkar! IMG_1170

Ukens hundeprat!

Jeg har nevnt gatehundene før, men det blir nok et tilbakevendende tema for meg. De er som sagt over alt og tatt vel hånd om. Det er vanlig at et nabolag “adopterer” en eller flere og mater de. Og koser du med de eller gir de oppmerksomhet kan du risikere at de følger etter deg lenge…. helt til noe annet blir mer interessant. Her er vår kompis for dagen som tuslet etter oss på tur i Valparaiso. Hadde jeg kunnet, hadde jeg tatt den med hjem. ❤ Verdens snilleste øyne! Men det spørs hvordan det hadde blitt mottatt av de to der hjemme….

FD362DAC-BDBD-4911-8E6C-71D27A4FD46D

To er bedre enn en!

E4E88B9D-7D92-4A56-B810-E90122729DC4

 

IMG_1224

C5BAF64C-985D-4AE1-83B4-AD08EE6D2EAC En som venter på en liten matbit!

Hundene setter spor etter seg overalt. Fottrykk i betongen er av de hyggeligere spoerene..

E28475F2-5A3A-45C1-9E76-44C56EC627E4

Onsdag var vi på tur i Valparaiso igjen, men denne gangen med min nye venninne Marcela som guide.  Jeg er så heldig som har et nettverk rundt om i hele verden via JW. org. Uansett hvor jeg drar har jeg venner som tar hånd om en <3. Det er trygt og gjør at man føler seg ivaretatt uansett hvor man er. Marcela var full av kunnskap om byen og historien, noe som gjorde turen enda mer spennende. Dessverre måtte Tore og Anna  holde seg hjemme siden de ikke var i form, men det kommer nok flere sjanser. Sondre og Natalia ble med! Morsomt og litt rart er det nok for de andre at jeg treffer på kjente både i Vina Del Mar og Santiago. Da jeg i Santiago (en by på mer enn 5,5 millioner) kastet meg rundt halsen på for de andre en totalt fremmed dame, trodde de det hadde klikket for meg. Ha ha. Men det var en som jeg hadde truffet noen dager før da hun stod på gaten (akkurat som jeg pleier gjøre) med stand for JW.org. Det samme skjedde i dag men da var Tore litt mer forberedt på at jeg allerede har et nettverk også her i Vina, 😀

07F24AA2-695E-485F-9D98-E2C337E670C6

Bak: Dave, Sondre, Sandie, Mariann. Foran Valerie og Natalia. (Marcela tar bildet).

Litt underholdning i et gatekryss 🙂

 

 

Tar du denne taubanen (i bakgrunnen) kommer du til mitt mitt drømmehus i Valparaiso. I forgrunnen, Valerie og Marcela!

IMG_1192

IMG_1204

IMG_1199

Dette huset er ikonisk og kommer gjerne opp på bildesøk fra Valparaiso. Så fikk jeg endelig se det i “levende live”! Det er faktisk et hotell.

Sone for omfavnelser og klemmer

IMG_1212

Dave og Sandie.

IMG_1211

Sondre og Natalia.

Sondre møter sin favoritt!  IMG_1313

Plopp er en chilensk tegneseriefigur som er kjent langt utenfor Chiles landegrenser. Stor var gleden da Sondre og Natalia for et lite øyeblikk kunne transformeres som tegneseriefigurer. 🙂IMG_1318IMG_1319

IMG_1315

Sandie, Valerie og Marcela.

Trange smug og smale gater er det mye av. Og spennende hva man finner rundt hjørnet. Men uansett er det ikke lurt å går rundt å vifte med telefonen eller penger. Det provoserer nok storparten av byens fattige befolkning å se hvor mye penger og hvor løst de sitter hos turistene. Prøv å være forsiktig om du besøker denne byen eller andre fattige områder  for den del. Ikke kle deg i dyre klær og med smykker ol. Uansett hvor nøytral du kler deg ser de at du er turist og oppfatter fort om du har mye penger. Jeg trodde jeg “blendet” inn med resten av folka på metroen, mørk som jeg er i håret. Men neida. Musikeren som underholdt oss denne gangen kom bort og lurte på hvor jeg var fra……Og ropte Chiao Noruega da vi gikk av. Så da visste alle på stasjonen at jeg var norsk Jaja, så surt det enn er så ser jeg unektelig nok ut som en turist.

IMG_1306IMG_1278

Ned en trapp og opp en annen!

IMG_1282 IMG_1312

IMG_1238IMG_1190

Da avslutter jeg blogginnlegget med dette veggmaleriet som sier noe slikt som: Vi er fri og alt utenom det spiller ingen rolle (betyr ingenting). 

IMG_1277Til neste gang Amor y Paz Mariann.

We are not hippies, we are happies!

Dette står det øverst oppe i en bakke i byen Valparaiso. Kunne lett ha blitt mitt motto …..

Beklager dårlig kvalitet men jeg måtte faktisk kopiere det fra nettet siden bakken var stengt så jeg ikke fikk tatt bildet selv 😦

images

Tore er godt uti den andre kuren med den livsforlengende medisinen og merker nå at den tar på. Han blir fort sliten og trøtt og har også vært plaget med kvalme. Tross dette er han aktiv og er ute og går lengre turer hver dag. Mercedes er like blid og hyggelig som alltid og Tore fornøyd med at han snart er halvveis i behandlingen (vaksineringen) og at det står kun 2 vaksiner igjen.

Mercedes og Tore første vaksine Forrige mandag kom Sondre og lykken var stor da han hadde med seg etterlengtet skikkelig kaffe fra Norge. De fleste chilenere drikker te eller instantkaffe og mye av  kaffen som selges i butikkene her er stor sett laget av Robustabønner som er den dårligste typen kaffebønner. I tillegg er den kjempedyr. Vi så ikke frem til å måtte drikke rådyr fæl kaffe i 1,5 mnd, så dere kan tenke dere følelsen ved den første kaffekoppen med deilig Evergoodkaffe 🙂 Høytid i heimen 🙂 Siden kaffe ikke er noe den jevne chilener drikker mye av er det heller ikke vanlig å ha kaffetrakter. Men der kom Natalias mor oss til unnsetning (igjen) og lånte oss sin. Vi føler oss priviligerte.

IMG_20180710_090428504

Selv om vi synes dagene er lange så går uken fort. Vi har nå vært 2 uker her i Vina og begynner å kjenne området og må innrømme vi liker oss bedre og bedre. (Misforstå ikke! Vi har skikkelig hjemlengsel).

Vina del Mar  (byen vi bor i) er en by som har det meste.  Travle handlegater, brede motorveier, stille sidegater, lang strandpromenade, parker, en mengde med kafeer, restauranter, barer, supermarkeder, “kinabutikker” (som selger alt og ingenting), Panderias og Pastelerias som selger masse forskjellige brød og kaker, gateselgere som selger alt fra EN pakke med papirlommetørkler (altså han har kjøpt en stor pakke med mange som han har åpnet og selger en og en), til smykker, brukte klær, kaktuser, hjemmebakte empanadas og annet spisende (hvor er næringsmiddelkontrollen 😳), smykker, steiner, strikka og hekla klær og kosedyr, til mer typiske turistting som kjøleskapsmagneter med lokale motiv og andre souvenirer. Fantasien og engasjementet er stort når det gjelder å finne seg arbeid. Jeg beundrer denne evnen til å finne på noe for å kunne brødfø seg fremfor å tigge. Siden det er fritt frem for alle, hvor som helst kan du gjøre hva som helst virker det som bare du har litt fantasi. Dette er mest synlig i handlegata Valparaiso Calle men også ved strandpromenaden.  Nå er jeg av den sorten som ikke akkurat elsker souvenirer så det er vanskelig å finne noe å kjøpe med seg som et minne. Akkurat nå tror jeg at minnene får bli opplevelser, lukter og menneskene.

Som sagt finner du gateselgerne overalt, ved lyskrysset der de selger til bilistene, på gaten, på stranda og på bussen osv. Som denne karen som “underholdt” (les torturerte) oss på metroen med sin karaokeversjon av forskjellige kjærlighetssanger, før han til slutt informerte at han i tillegg til å synge også solgte deilige kaker bakt av hans hjertes utkårede.  Anna som stod nærmest synes det hele ble en pinlig affære så jeg sparer dere med å kun vise en kort del av videoen 😉 Ha ha. På hjemturen fikk vi tilbud om å kjøpe sjokolader, diverse hjemmebakte ting av 3 forskjellige selgere.

 

Menneskene er hyggelige selv om de fleste trekker seg litt unna når du spør om de snakker engelsk. Men de som snakker engelsk er veldig interessert i å prate. De vil vite hvor du kommer fra, hva du gjør her og om du liker Chile. Og ja vi begynner nå å føle oss komfortable her som jeg var inne på tidligere. Ting er bare så totalt annerledes så det tar litt tid å komme inn i levesettet og folket.

Et annet karaktertrekk er alle villhundene. Jeg elsker hunder (og savner de to som venter på oss der hjemme 😢), men etter en heller dårlig erfaring tidligere har jeg vært redd disse villhundene. Men her i Chile viser det seg at villhund ikke synonymt med vill.  De er rolige og vennlige og gir du en av de litt oppmerksomhet tusler de etter deg overalt.  Det er tydelig at chilenerne er glad i hunder for alle villhundene blir foret og tatt hånd om. De ser alle velnærte og tilfredse ut og er vennlige. Noen har tilogmed fått et slags dekken av fleece så de skal holde varmen om natta. De ligger og sover over alt, enten midt på fortauet eller i inngangen til et kjøpesenter.

2 (4) Her har Natalia sneket seg med på bildet selv om det selvsagt var hunden jeg skulle fotografere Ha Ha. De bostedsløse har også hunder og denne ble plassert pent på toppen før eieren syklet avgårde.2 (3)

En og annen katt er det jo også som denne skjeløyde karen her og kompisen 🙂
2 (10) 2 (8)

VALPARAISO

Valparaiso-2-Yainis-1200x500

Selv om omstendighetene til grunnen at vi er her er vond så får vi oppleve ting som setter de vonde tankene litt til side innimellom. Som denne turen til Valparaiso. Siden jeg første gang fikk se bilder fra denne byen fikk jeg et ønske om å komme hit. Valparaiso er Chiles viktigste havneby. Den er kjent for sine fargerike hus og har et bohemsk preg som tiltrekker seg kunstnere fra hele verden.

Valparaiso var en kjent og populær havn for sjøfolk og det bør ikke overraske deg at det er mange blåøyde og blonde innbyggere i denne byen (har jeg lest). Dessverre gikk det raskt nedover med den travle byen da Panamakanalen åpnet i 1914. Heldigvis møter nå byen lysere tider, og skipstrafikken har økt pga. den store frukteksporten og alle de store containerskipene som ikke kommer seg gjennom Panamakanalen.

A1536BA8-DDE2-42D4-B0D0-DCDB5078A4A8

Hele byen er bygget på bratte åser og er ikke lett å kjøre bil eller buss i. Den har flere kabelbaner som har gått trutt og jevnlig i mange år. Det var en morsom opplevelse om enn litt engstelig (iallefall den første turen) Vi betalte 100 pesos pr. person som er ca 1,25 Nkr.  Bilene som kjører nedover har vikeplikt for de som kommer oppover. Bussene klarer ikke bakkene så her er egne biler kalt Colectivos som du kan ta opp og ned om du ikke orker å gå.

9B41F64B-90D7-42BE-8B55-BCD030DFC8E2

1E4DEAC8-4603-4627-BD82-8BEF0B971796

Fra å ha gått i de velplanerte, rene og oversiktelige gatene i Vina er det som å komme til en helt annen verden når du går av bussen eller metroen i Valparaiso. Her er det kaos fra første stund. I gater på kryss og tvers, lyder og lukter, – for lukter gjør det dessverre. Jeg var litt usikker på om jeg skulle nevne dette slik at dere fikk et negativt syn på byen, men fant ut at jeg måtte nevne det. Kontrasten fra Vina der gatene spyles og kostes jevnlig er enorm. Det lukter mye piss og  søppel ligger fritt sammen med dritt (som jeg ikke vet om kommer fra mennesker eller hunder) og det er ikke fristende å sette seg ned i en trapp eller for å si noen som helst plass utenom kafeène.  At Valpareiso er en fattig kommune er lett å se også siden kontrasten til nabobyen er så stor. Men her er også fine områder og La Plan som er det eneste flate området i byen var ryddig og fin med noen skikkelig monumentale og flotte bygninger. Her er også områder som er restaurert og under restaurering men de fikk vi ikke sett denne dagen. Uansett så er innbyggerne stolte av byen sin som med på Unescos verdsarvsliste og den har gjort inntrykk på både Sting og Evert Taube som har laget sanger om den. Byen var også forfatteren Pablo Nerudas hjemsted som kan besøkes.

 

 

Og så er det alle trappene……. Her er den ene trappa vi forserte med godt mot. Skal ikke nekte for at jeg kjente det i knærne og måtte ta noen kunstpauser (lot som jeg skulle fotografere….) for å få pusten igjen.

2

849F3646-0069-45E5-8107-5DE037784B58

På bildet over ser du også en av byens baner. Vi tok ikke mindre enn 3 stk denne dagen. Prisen for en tur koster 100 pesos som er ca 1,25 Nkr. Den ene banen var brattere enn den andre men etter første turen følte vi oss (litt) tryggere ….

 

Og trapper er det mer en nok av. Her et lite utvalg:

IMG_1120

9E790ADC-CC62-40A3-80B5-139AD41000F4

scale-piu-belle-mondo-005 images (3)

Her er Sondre og Anna på fugletitting. Vi så flere kolibrier, flokker med papegøyer og en hauk på under et kvarter. I tillegg har vi sett albatrosser på havna. Eksotisk!

2BB0DF2C-1426-4553-9A85-1B5C7FDB0C3E

IMG_1130

Natalia lurer på om vi har gått oss vill eller om vi er på rett vei. Google map er redningen! Sondre ser heller fornøyd ut over å få oppleve så mye gatekunst på en gang. Kanskje klør det litt i fingrene…. Her er det slik at huseierne lar kunstnerene dekorere husene deres. Er de ikke fornøyd med resultatet er er flere enn en som vil sette sitt preg på husveggen. Her et lite utvalg av det vi så denne dagen:

IMG_1126IMG_1125IMG_1122

IMG_1101IMG_1111IMG_1112IMG_1107IMG_1139

C0418C9E-9CBD-4FF9-B558-88DA8CCA0C704050095C-F7D1-400E-AB66-CE607B98A384

2D82B60D-68D6-4A59-849F-7A2E580D5C94

Så hopper jeg elegant over til å vise det jeg falt pladask for. Denne kafeèns utsmykning! Den skal jeg garantert tilbake til!

IMG_1133

IMG_1134

IMG_1137IMG_1136

IMG_1135

Plutselig var det blitt mørkt og vi måtte tenke på hjemturen til Vina. Valparaiso har et yrende festemiljø og er ikke den tryggeste plassen å ferdes på sein kveld og nattestid.

Vi tok metroen hjem men ikke noen musikkunderholdning denne gangen, bare tre forskjellige selgere med alt fra hjemmebakst til sjokolade….. for en billig penge

Og siden vi garantert skal tilbake til denne byen avslutter jeg her med en liten video fra havneområdet i Valpareiso.

 

Ta vare på hverandre!

Og til neste gang! Amor Y Paz Mariann

Kontraster

Det blir lange dager når man ikke orker å gå ut pga regn og vind, men streaming av fotballkamper hjelper på. Tore er blitt forkjølet og begynner å merke at han er godt inne i den andre kuren med den livsforlengende medisinen som gjør ham sliten og trøtt. Men han er flink til å holde seg i aktivitet og skrittelleren viser ofte opp mot 14000 skritt hver dag.

364D7259-5C61-4097-A6AF-DDA5445A15B1

Fredag kom endelig finevær og varme. Det gjør det lettere å bruke mer tid ute. Vina del Mar er virkelig idyllisk og vi bruker tiden til å oppleve nye områder av byen. Byen har over 300000 innbyggere og strekker seg over et stort område. Strendene er lange og omtrent folketomme nå siden det er vinter men det er et yrende folkeliv rundt når solen skinner. Som dere kan se av vedlagte filmer og bilder er det store bølger som også ofte slår innover veien (noe som gjorde det litt spennende å gå der 🤪 ) men vi unngikk å bli våte denne gangen. De fleste strendene er stengt med vakthold pga bølgene så vi har ikke fått sand mellom tærne ennå.

Ryggsekkene vi pakket med oss kommer godt med når vi skal handle mat, vann og andre nødvendige ting. Det er vel disse turene som gir de største utslagene på skrittelleren. En annen ting er TIDEN vi bruker der (på matbutikken altså) Ikke akkurat kjapt inn og ut igjen siden forståelig nok alt er merket på spansk og ikke står der vi mener det er logisk å plassere ting. Bla. står melken ikke i kjøledisken, men ute i en vanlig reol… og ennå har vi ikke funnet andre sauser en laaaange reoler med salsa, tomatsauser, ketchup for ikke å snakke om majones. Majones må være «nasjonaltilbehøret» når det gjelder mat …. 🙄 Prisene er nokså lik hjemme bortsett fra kjøtt og alkohol. Dette tenker jeg på der jeg går langs reoler etter reoler med mat og andre mer eller mindre nødvendige ting. Et ufattelig utvalg. Hvordan greier de det? Å handle med så lite penger som flesteparten har? Med en gjennomsnittslønn på ca 60000 i året kan det ikke være enkelt å få pengene til å strekke til. Gjennomsnittslønn eller ei, I Chile er forskjellen på fattig og rik stor. Dette kopierte jeg fra Dagens Næringsliv 2014:
Når de rikeste 20 prosentene av befolkningen lever på gjennomsnittlig 188 000 kroner etter skatt i året, har den fattigste femtedelen av befolkningen kun 14 500 kroner i året etter skatt.”  Det vil altså si at noen må klare seg på ca 1200 kroner i mnd. Hvordan betaler de husleie? Strøm osv? Ikke rart de har det kaldt innedørs. Selvsagt er det også de som ikke har noe…..  De som lever av det andre kaster og på velvilje fra andre. Verden er et urettferdig sted og jeg har virkelig fått det nært inn på. Rart hvordan det ikke er like lett å “skru av” når dette er noe du ser hver dag på gata og ikke bare på en tvskjerm.  “Vel du blir vant til det sier noen…” Men vil jeg det? Vil jeg at det ikke skal gå inn på meg, at det ikke skal plage meg fordi jeg blir vant til å se at andre ikke har det så godt som meg? Du må det for å kunne klare deg i et slikt samfunn sier de. Du kan ikke gjøre noe likevel. Neivel?….. Uansett,… etter å ha sett en gammel mann sitte og grave i en bossekk etter mat fikk jeg ikke sove før langt på natt. Ikke pga. synet men pga. av meg selv. Hvorfor gikk jeg ikke å kjøpte noe mat til han? Hvorfor tenkte jeg idet hele tatt ikke på det. Er jeg iferd å “bli vant til det”?  Vel nå skal jeg ikke svartmale alt. Chile er på vei oppover og fra 1990 har fattigdommen i Chile sunket fra å omfatte 38,9 prosent av befolkningen til 11 prosent, mens den ekstreme fattigdommen har sunket fra 13 til 3,1 prosent i samme periode. Landet har også gjort fremskritt på andre sosiale områder, som blant annet tilgang til offentlige tjenester.

Etter litt svartmaling vil jeg legge ved noen bilder fra området like ved der vi bor. Chilenerne er flinke med å lage det vakkert rundt seg. Fine parker med fontener, palmer, lekeapparater til barna mm. Det er virkelig en nydelig kystby og må være rett idyllisk i sommertiden (rundt desember)

1B503B4B-9A51-4796-BDEA-A7E408657F93

Tore er blitt en flittig bruker av Google Maps 😊

8D02506A-8091-4FE5-8FF2-B97E0FF1B2B1

C18BCC34-C9C0-4D76-8DFD-7781D1087D104900F1BC-F2EF-4658-AD7C-7807F1B29289

CAA019C8-2E64-431E-8172-9EEF3441A1EADet er mange fine parker eller skal jeg si oaser rundt omkring. Denne ligger like ved de vi bor.

F8B0CF8C-DB70-4A2C-A19A-C2B732DB2B73Her er Casinoet vi ser fra vinduet vårt.

C17B1FF0-5F47-44AD-9568-B683014A52A6B6596744-06B7-4102-AAB5-F38819F6E204

Ikke lett å holde styr på hvilke ledninger som er til hva…… ( og enklere blir det ikke når nye ledninger settes opp uten at gamle fjernes).

45CF430C-6ED0-4AC6-AB2F-CD28BCEDAAC8

Litt av handlegata Calle Valparaiso.

Jeg kan heller ikke denne gangen la være å ta med et skilt. Bildet sier mer enn ord så jeg trenger vel ikke kommentere på dette. 😂😂😂😂 Sier bare Latinamerikanere, bilkjøring og temperament   😂

A63B6190-7267-4599-9796-D1DE08FCD9CC

940DB765-2F18-45CE-AB5E-73447304F6A7Arkitekten av dette bygget er unektelig inspirert av alle skipene i havnebyen. Huser nå en restaurant.

Og med videoen fra dagens spasertur under her sier jeg god natt

Amor y Paz. Mariann

 

Sunnmørsvær og kreative chilenere

I dag ble vi minnet på at det er vinter her. Masse regn og vind, som et ekte sunnmørsvær. Eller det er vel kanskje en fornærmelse akkurat nå som det er full sommer og varme i Ålesund. Skal ikke nekte for at jeg får et sug i magen og hjemlengsel av alle sommer og bybilder som deles på facebook akkurat nå. Jeg savner hagen som sikkert står i full blomst nå, og sjasminen som dufter fantastisk når den blomstrer akkurat på denne tiden. Men så må jeg minne meg selv på hvorfor vi er her, men grunnen er av og til så uvirkelig…….. Dagene går sin gang og Tore er fortsatt  i grei form.

Flom 3

2

Video fra den dagen vi kom under her:

Den første vaksinen er satt og så er det bare til å vente en uke på den neste…..

Første vaksine II (1)

Første vaksine ut av fryseren med aktivator (2).jpg

Første vaksine

Og her kommer en ide til trafikkproblemene i Ålesund sentrum. Hvorfor ikke lage underholdning til bilistene som sitter og blir sure i rushtrafikken? Her i Chile må man ta fantasien fatt når det gjelder å skaffe seg arbeid. Og det virker som alt er tillat…men disse gutta ved trafikklysene er ikke av de dummeste. Alt fra fotballtriksing, vindusvask, avissalg, sjokolade og issalg til denne litt mer spennende varianten. Den som vil betaler de en slant. Se video 🙂

Her er ingen parkeringsautomater men dette med parkering har de laget et eget system for. På parkeringsplasser i gata eller ellers har en person tatt saken i egne hender og erobret seg et område som han har tatt ansvar for.  De hjelper deg med parkering og passer på bilen så den er trygg mens du er borte. For dette betaler du de deg en liten sum.

Så er det jobbene for skoleungdom etter skoletid. Når du handler står de klar til å putte varene dine i poser. Dette betaler du de for, og beløpet settes etter hvor mye du handler for. 100- 300 pesos. (som er fra 1,25 Nkr – 3,74 Nkr).  Som sagt er fantasien beundringsverdig stor for å skape seg arbeidsplasser.

Selv om Chile ikke er i VM ( noe som Tore er veeeldig lei seg for) legger dette ikke et beslag på fotballinteressen her. Under her ser du en gjeng arbeidere, som ikke rakk hjem før kampen startet, trykke seg sammen i døråpningen til en kafe med et ørlite tv.  De kunne ikke gå inn uten å måtte kjøpe noe så da ble trengselen stor i døra uten at kafeeieren tok noen notis av det.

England Colombia straffekonk - Ikke betalende tilskuere

Så avslutter jeg dagens blogginnlegg her med en STOR opplevelse for Tore. Slentrende langs gata kom denne sangen sivende ut. Fikk nok litt hjemlengsel til bandøving…..

Og med det sier jeg god natt fra Chile

Amor y Paz.

Mariann