Sunnmørsvær og kreative chilenere

I dag ble vi minnet på at det er vinter her. Masse regn og vind, som et ekte sunnmørsvær. Eller det er vel kanskje en fornærmelse akkurat nå som det er full sommer og varme i Ålesund. Skal ikke nekte for at jeg får et sug i magen og hjemlengsel av alle sommer og bybilder som deles på facebook akkurat nå. Jeg savner hagen som sikkert står i full blomst nå, og sjasminen som dufter fantastisk når den blomstrer akkurat på denne tiden. Men så må jeg minne meg selv på hvorfor vi er her, men grunnen er av og til så uvirkelig…….. Dagene går sin gang og Tore er fortsatt  i grei form.

Flom 3

2

Video fra den dagen vi kom under her:

Den første vaksinen er satt og så er det bare til å vente en uke på den neste…..

Første vaksine II (1)

Første vaksine ut av fryseren med aktivator (2).jpg

Første vaksine

Og her kommer en ide til trafikkproblemene i Ålesund sentrum. Hvorfor ikke lage underholdning til bilistene som sitter og blir sure i rushtrafikken? Her i Chile må man ta fantasien fatt når det gjelder å skaffe seg arbeid. Og det virker som alt er tillat…men disse gutta ved trafikklysene er ikke av de dummeste. Alt fra fotballtriksing, vindusvask, avissalg, sjokolade og issalg til denne litt mer spennende varianten. Den som vil betaler de en slant. Se video 🙂

Her er ingen parkeringsautomater men dette med parkering har de laget et eget system for. På parkeringsplasser i gata eller ellers har en person tatt saken i egne hender og erobret seg et område som han har tatt ansvar for.  De hjelper deg med parkering og passer på bilen så den er trygg mens du er borte. For dette betaler du de deg en liten sum.

Så er det jobbene for skoleungdom etter skoletid. Når du handler står de klar til å putte varene dine i poser. Dette betaler du de for, og beløpet settes etter hvor mye du handler for. 100- 300 pesos. (som er fra 1,25 Nkr – 3,74 Nkr).  Som sagt er fantasien beundringsverdig stor for å skape seg arbeidsplasser.

Selv om Chile ikke er i VM ( noe som Tore er veeeldig lei seg for) legger dette ikke et beslag på fotballinteressen her. Under her ser du en gjeng arbeidere, som ikke rakk hjem før kampen startet, trykke seg sammen i døråpningen til en kafe med et ørlite tv.  De kunne ikke gå inn uten å måtte kjøpe noe så da ble trengselen stor i døra uten at kafeeieren tok noen notis av det.

England Colombia straffekonk - Ikke betalende tilskuere

Så avslutter jeg dagens blogginnlegg her med en STOR opplevelse for Tore. Slentrende langs gata kom denne sangen sivende ut. Fikk nok litt hjemlengsel til bandøving…..

Og med det sier jeg god natt fra Chile

Amor y Paz.

Mariann

 

La familia

Dagene siden forrige blogginnlegg har gått fort. Vi har forflyttet oss til kystbyen Vina del Mar som ligger ca 1time og et kvarters busstur fra Santiago. Å komme hit gjorde oss godt. Ikke det at Santiago ikke var spennende, men kanskje litt for kaotisk og stressende for oss. Ikke så rart man føler seg litt liten i en by med over 5 mill innbyggere, men luften og støvet gjorde det ikke bedre. Her i Vina del Mar er luften klar og vi kan se havet noe som jo er viktig for oss sunnmøringer. I går var det dessverre forbudt å gå nede ved havet pga store bølger, men det har forhåpentligvis roet seg nå. Stranden er utrolig lang så dette er nok et ferieparadis om sommeren. Vi merker også at det er langt flere turister her så forhåpentligvis snakker flere engelsk.

Leiligheten ligger i 5 etg. så vi har god utsikt fra de to balkongene vi har.Vi bor veldig sentralt med utsikt til byens store trekkplaster Vina del Mar Casino. Ikke det at vi hadde tenkt oss dit, men det er en fin bygning. Utsikten fra den ene balkongen under her:

IMG_0853

Gjestfriheten og hjerterommet er stort i Natalias familie. Vi har vært på middag hos tante Isabel og der dukket også tante Teresa opp. Middag, vin, øl og alt hva hjerte og magen kunne begjære. Tante Isabel bodde i en annen del av Santiago så vi reiste både langt og lenge med buss(er) før vi nådde frem. Avstandene i Santiago er ufattelige store. Hvordan folk finner frem fatter jeg ikke, men så er det også slik at en som har bodd i Santiago hele sitt liv ikke rekker over alle bydeler. Sa jeg at de forskjellige bydelene har sine egne styrer og økonomi? Som at det er mange kommuner satt sammen til en by men der alle beholder sin økonomi og ledelse. Ñuñoa som vi bodde i var en trygg og fin bydel har vi forstått etter våre reiser gjennom andre bydeler. Selve sentrum har vi ikke sett annet enn gjennom bilvinduet men vi så mange flotte bygninger deriblant presidentens palass. En demonstrasjon av et eller annet slag så vi også og derfor også en mengde politi, militære kjøretøyer mm. Visstnok ganske vanlig her…….

Fra venstre: Tore, Franco (Natalias bror) Natalia, tante Isabel, tante Teresa og Anna Emilie. Hjemme hos tante Isabel på middag mm.

IMG_E0816

2 (6)

Disse kakene var husets spesialitet. De minnet oss litt om norske smultringer men med melis drysset over. Formen var også annerledes og de heter oversatt til svensk av Natalia: Trasiga Trosor eller som jeg trodde Vridde truser ha ha ha.

 

 

 

 

 

 

 

IMG_0838

Her er Anna og Tore utenfor Flavios hus før avreise til Vina del Mar søndags morgen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Men nå er vi altså i feriebyen Vina del Mar som betyr Vingården ved havet. Dette kommer av at det tidligere var mange vingårder her pga det spesielle klimaet. Vingårder er her ennå men ikke så mange som før. Santiago har nådd sin begrensning når det gjelder utviding så det er i disse “småbyene” rundt det bygges i nå. Mange pittoreske småhus må gi tapt for blokker og skysskrapere.

Det er mandag 2 juli og en av de mange katolske helligdagene. I dag er det Petersmesse. Stille er byen likevel ikke, men det meste er stengt. I går var vi hos Natalias mamma og ble traktert etter alle kunstens regler. Gjensynet mellom mor og datter var rørende og jeg tenkte i mitt stille sinn over hvor takknemlig jeg er over å ha begge mine barn i samme land som jeg bor i. Jeg håper det vil forbli sånn…. Natalias mamma Elena  hadde ordnet leiligheten så fint og handlet inn masse mat og frukt til oss. Heldige oss!

IMG_0852

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fra venstre Anna Emilie, Tore, Natalia, Juan Carlos (nei det er ikke spanskekongen men hans navnebror) og så er det Natalias mamma Elena.

IMG_0848

Og selvsagt var det også fotballkamp her.

IMG_0844

Anna sitter med jakke og lue. Vi er ikke så vant til å ha det så kaldt inne, så vi strever litt med å tilpasse oss det. Litt merkelig siden vi nordboere jo er vant til kulde, men innendørs er vi ikke vant til å ha det kaldt. Nok en gang tenker jeg hvor heldige vi er i Norge og at jeg ikke skal syte over dyre strømregninger lenger. Kanskje til og med bli litt mere bevisst på strømbruken når jeg kommer hjem. Merkelig dette hvor godt man ser annerledes på ting når man får litt avstand og et annet perspektiv på ting……..

Når jeg nå avslutter skrivingen er det blitt mandags kveld 2 juli her ( 19.55) men hos dere er 3 juli allerede to timer gammel.  Tore har nå startet på medisinen sin igjen (den livsforlengende som er en slags cellegift). Han har vært i kjempeform etter at han sluttet med den for 21 dager siden, men nå er det tid for en ny runde. Kjenner vi gruer litt til det for han blir da sliten og utafor, men det skal gå så fint så.  Tores vaksine er nå klar og i morgen er det tid for første injeksjon. Det er ikke forventet noen reaksjon eller bivirkninger på den heldigvis.

Neste mandag kommer Sondre også så da er vi her alle sammen og kan hjelpe hverandre.

Så til slutt noen morsomme skilt som taler for seg. Tatt på parkeringsplassen/ handikapparkering ved inngangsdøren utenfor supermarkedet. Her regnes tydeligvis høygravide som handikappet……….Kanskje en ide for Norge også?…… eller……..IMG_E0810

4 (2)

Amor y paz ! Mariann

Reise tilbake i tid

Å gå i butikker utenom kjøpesentrene er som en reise tilbake i tid.  I positiv forstand sett fra mitt synspunkt. Som en barndoms butikk på 60 og 70-tallet.

2 (1)

De fleste butikkene på gateplan er bittesmå og med flere ekspeditører enn kunder.  Ekspeditørene plaprer i vei på spansk selv om vi fortvilet spør om de kan engelsk. “Hablas inglés”? På en butikk hentet de frem en “ekspert” på engelsk fra bakrommet …. som avslørte seg selv som totalt uten engelskkunnskaper. Hva han hadde skrytt på seg til de andre ekspeditørene vites ikke, men han sank nok et hakk på rangstigen etter vårt besøk stakkar.

Tilslutt fikk vi handlet “magebelteveske” på en liten veskebutikk hvor alle ekspeditørene var damer. Tore sjarmerte de i senk med sin Harøyiske uttalelse av Chiao, noe som fikk alle ekspeditørene til å fnise oss ut av dørene. Litt av en flørt. Tror ikke jeg sender han ut på shopping alene 😉

2

Avslutter med kveldshimmelen i går! Ha en fin kveld alle sammen. Her er dagen så vidt igang!

22

Tore gjennomgår en separasjon

Onsdag gjennomgikk Tore en separasjon, men heldigvis ikke fra meg ……. (flau vits men jeg kunne ikke dy meg 😉 )

Kl. 0830 var det oppmøte på sykehuset for å utføre separasjonen. Tore var veldig spent og en  smule nervøs.  Bilder sier mer enn ord…

 

27juni

I og med at de hadde endel problemer med blodårene til Tore hadde han fått i oppgave å “trene” til han møtte opp på sykehuset onsdagen. Dette for å bedre sjansen for å få tilstrekkelig kvalitet på årene til å kunne gjennomføre separasjonen poliklinisk. Treningen bestod i å knipe rundt to av mine medbrakte garnnøster 3x15min. daglig. Så kommer nøstene til nytte selv om de kanskje ikke blir brukt til noe annet……

27juni

Som dere ser av bildene er ikke alltid utstyret av nyeste dato, men de folkene Flavio har satt til å gjøre jobben er fantastisk imøtekommende og dedikerte! Den alltid tilstedenærværende Cristiàn følger opp hele prosessen, uansett om Tore skal ta blodprøve eller noe annet, så er han der! Dette gjør at vi føler oss trygge.. Han snakker utmerket engelsk og er ingeniør i bioteknologi.

Så er det Mercedes som er ansvarlig lege. Hun er blid, imøtekommende og svært dedikert og sosialt bevisst! Hun har også vært huslege hos Flavio, og kjenner hele familien godt. Hun forstår alt som sies på engelsk, men snakker helst ikke engelsk selv. Bra vi har Natalia med som tolk!

Jose (blir kalt Pepe) er den teknikeren som er ansvarlig for seperasjonsprosessen.

Da Tore skulle tilkobles maskinen jagde Pepe alle på dør og startet prosessen med å jakte på et godt sted å komme inn i blodårene. Det første stikket var bom, men heldigvis var det 2 neste treff både i venstre og høyre hånd!

IMG_20180627_085128167

Så var det 2 timer i stolen for Tore der Pepe hele tiden var i nærheten for å ordne  ut når maskinen hylte når blodstrømmen var for liten. Men takket være denne lille omsorgsfulle mannen kom vi i mål til slutt!

IMG_20180627_091807852 (1)

IMG_20180627_084858156

Cristiàn fikk med seg det separerte produktet til laben der vaksinen skal lages (5 doser).  Den første dosen blir brukt til kvalitetstest av vaksinen. De 4 andre skal skal tilbake til kroppen i løpet av juli. Tid for første vaksine er tirsdag 3. juli. Sikkerhetsrutinene når det gjelder sterile områder på laben gjør at vi ikke får sett denne prosessen, men  vi er lovet bilder så det kommer etter hvert.

På bildet under her ser du fra venstre Cristiàn, Tore, legen Mercedes og Josè (kalt Pepe)

IMG_20180627_093528971

Jetlag og sånn…

Ja så er vi i Chile. Jeg hadde planlagt å skrive fra dag 1 men slik ble det ikke. Jetlag (les stuptrøtt og total forvirring mht. tidsforskjellen samt at her er mørke kvelder og svart natt) gjør at vi ikke er så effektive som vanlig 😉

Vi ankom Santiago flyplass på lørdag kl 0800 (kl 14 norsk tid) med mellomlanding i Paris hadde vi bak oss en reise fra Gardemoen på 20 timer. Vi ble møtt at Natalias far Flavio på flyplassen og ble kjørt til leiligheten vi hadde leid for den første uken. Gjennom bilvinduet fulgte vi landskapet og omgivelsene rundt med store øyne. Klasseforskjellen var tydelig fra den ene delen av byen til den andre.  Store områder med falleferdige og  rustne skur gjorde et dypt inntrykk. Mennesker som bodde på noe som for oss så ut som søppelplasser sitter fortsatt i tankene våre. Tilogmed i bysentrum ser vi stadig små “hjem” her og der bygget av plast og tepper. Derfor har jeg en litt flau smak i munnen over vår reaksjon på leiligheten vi kom til. Jeg unnskylder oss med at den ikke stod til det den lovet i annonsen og at den lå i et område av byen hvor Flavio ikke ønsket at vi skulle gå ut alene……   Jeg skal spare dere for flere detaljer om leiligheten.Men vi bestemte oss raskt for å finne en annen og bor nå i gangavstand til Flavios hus. Her er vi nå i en grei leilighet MED varmovn (les 1 stk) og det er en nødvendighet. Husene er uisolerte og iskalde. Minner dere på at det er vinter her. Jeg fatter ikke at de som er vant til høye temperaturer ellers i året ikke har varmeovner i leilighetene vinterstid. Det er ikke til å unngå at vi føler på takknemlighet over alle godene vi har i Norge som vi tar som en selvfølge.

Lørdag fikk vi en grundig gjennomgang av behandlingen med Flavio. På storskjerm fikk vi i bilder og ord forklart prosessen, og også om hva som skjer og hvilke resultat de har oppnådd. Resultatene var langt bedre enn vi hadde fått med oss på forhånd. En annen ting vi ikke var klar over var at de bruker tumormateriale tilsvarende den nyrekreften Tore har i vaksinen de lager av blodet hans. Dette for å trene opp krigercellene til å angripe akkurat disse kreftcellene.

Oncobiomed-Melanoma-Prostata-Elaboracion-Tratamiento-Terapia-Inmunoterapia-Cancer-Tapcells

Bildet er lånt fra Oncobiomeds sider.

Her kan du lese om behandlingsmetoden: http://www.oncobiomed.com/therapy/

Søndag ble tiden brukt til å gjøre oss kjent i nabolaget og handle inn litt mat på vårt lokale supermarked. Noe som tok lenger tid enn vanlig siden alt står på spansk og mine kunnskaper på det området fortsatt er begrenset for å si det mildt. Området rundt her er en blanding av typiske eldre småhus og nyere hus/blokker. Huset vi bor i er en lavblokk og det ser ut til at det er helt vanlig med en portier som sitter vakt hele døgnet (altså de bytter vakt da 😉 ). Så buenas og boenos har Tore også lært seg nå. Man må jo være høflig 🙂 Et annet morsomt inntrykk er alle kaktusene, og de ville papegøyene. Skal prøve å få tatt bilder av de.

Mandag: Tid for å reise til sykehuset for å ta blodprøver og hilse på Flavios assistent Cristiàn Pereda.

IMG_0733

Anna og jeg benyttet ventetiden med soduko og Art journaling mens Tore og Natalia gikk til blodbanken. Dette for å sjekke blodprosent, immunsystem mm. før behandlingen setter igang. Det skulle jo man tro var en grei skuring men ikke når det gjelder Tore. Det ble litt problemer  i og med at årene var for små/trange for å gjennomføre separeringen poliklinisk. (Dette pga cellegiftkuren han fikk for 30 år siden). Vi måtte derfor gå en runde til og vente på en superekspert. Han mente at det skulle gå uten innleggelse (90% sikker). Tore syntes det var litt rart å ligge der når alle snakket spansk over hodet på seg. Vi hadde ikke klart dette uten Natalia som tolk. Og Natalia sa at alle hadde syntes Tore var så søøøt når han takket for seg på spansk. “Tysen tysen takk.” Bilderesultat for emojis

IMG_0736  IMG_0742
Etter at vi kom ut derfra tok Natalia oss med til et marked og butikkområde hvor de stort sett solgte klær,- til Tores store skuffelse var det ingen barer hvor han kunne sette seg ned å vente på oss damene. Så han måtte pent henge med på lasset. Klær er utrolig billig her men så er det mye “rart” også. Det er svært få som snakker engelsk så jeg har fått god bruk for min innøvde frase: Yo no hablo espanol. Hablas ingles? Med en fortvilt hoderisting som svar.

IMG_0758

I morgen tidlig skal Tore inn på sykehuset igjen og forhåpentligvis er alle blodprøvene fine.  Der skal han være tilkoblet en sentrifuge som separerer ut akkurat de cellene de skal bruke. De skal altså ikke ta ut blod, men kun en spesiell del av blodet. Blodet går da ut av ei åre i den ene armen, gjennom separatoren, og inn igjen i kroppen gjennom ei åre i den andre armen. Han skal sitte tilkoblet i et par timer til maskinen. Forhåpentligvis kan jeg eller Natalia få ta bilder.
page

Idag er det avslappingsdag igjen. Tore ser på fotballkamp på dataen mens Anna og jeg sysler med vårt. En ny oppdagelsesferd i nabolaget/bydelen står for tur etter hvert.

Takk for at du følger oss! Og legg gjerne igjen en kommentar, det setter vi pris på.

 

 


	

32. bryllupsdag og på vei til Gardemoen

Da er første etappe på reisen i gang. Og det tilogmed på vår bryllupsdag, men når vi bare er sammen spiller det ingen rolle hvor vi er. Vi håper at det vil bli mange bryllupsdager etter denne. ❤️ Vi kjører til Gardemoen og overnatter på hotell til i morgen. Tusen takk til Andre Bjørdal som spanderte hotellrom på oss 😘

292693C2-A9B2-4762-A27C-07BCE69349ED.jpegVi reiser fra sommer i Norge til vinter i Chile. Men været som er utenfor bilruta nå er ikke vanskelig å forlate. Værre var det å reise fra hundene og kattene men de er heldigvis i trygge hender. Hvor godt det er å ha gode venner som stiller opp.

Det nærmer seg og reisen begynner

Egentlig begynte vel reisen den dagen vi fikk beskjeden om at det ikke fantes noen behandling for den krefttypen Tore har. For dette er ikke bare en reise i bokstavelig forstand men også en reise i følelser, tanker, refleksjoner og handlinger etter at man har fått beskjed om at en man er glad i har kort tid igjen å leve.

Alt som har hendt den siste tiden har ført oss gjennom en berg og dalbane i følelser fra total håpløshet til stor optimisme og takknemlighet. Takknemlighet og ydmykhet over å motta så stor støtte fra mennesker vi har rundt oss i hverdagen men også fra mennesker som er litt perifere men som likevel har vist oss at de er der når det trengs. Det gjør noe med en og har virkelig snudd angst og fortvilelse til håp og optimisme. Vi skal kjempe og vi vet dere er med oss på veien. Det er for dere tanken om bloggen kom opp, men jeg ser nå at det vil bli godt å skrive og reflektere over det som skjer i livet vårt nå. Jeg håper at jeg vil klare å skrive så ofte som mulig uten å dynge dere ned med informasjon, men så velger dere jo selv hvor ofte dere vil besøke bloggen…… Vi vil selvsagt dele med dere alt vi opplever mellom behandlinger og sykehus også. Det å være i et fremmed land vil nok inn i mellom klare å adsprede tankene våre bort fra sykdommen og hvorfor vi er der, iallfall så lenge Tore er i den formen han er nå.

I dag skal vi på kreftavdelingen for å få svar på blodprøvene Tore tok i går. Så det kommer nok en ekstra post senere i dag.

Klem til dere alle ❤️