Et lite skritt i gangen, en dag av gangen.

Det er en uke siden jeg skrev sist. 7 dager og 7 netter med både opp og nedturer. Som legene sier så svinger formen hans mye og jeg har måttet et par ganger reist ut i “hurten og sturten” for de ikke har fått kontakt med ham. Vi har fått erfare hvor fort ting kan snu. For Tore sin del har det handlet mye om smerter med påfølgende utmattelse og angst. Jeg har nå fått en seng på rommet hans så jeg kan overnatte der, noe som gir han litt ekstra trygghet tror jeg. Dagene snegler seg avgårde men tiden går likevel fort om det går an å si det slik.

Jeg tenker på at i fjor sommer tilbrakte vi tiden i Chile, i år tilbringer vi den på kreftavdelingen. Men jeg er like takknemlig for begge deler. Takknemlig for at vi har alle disse gode og dyktige samt omsorgsfulle menneskene rundt oss. Tross underbemanna avdeling så klarer de å komme rundt med det meste, samtidig som de er smilende og hjelpsomme. Det må være steintøft å være i en slik jobb.

I går hadde vi et møte med kreftleger, kreftkoordinator fra Sula, en representant for smerteteamet, sykepleier og en representant fra Sulatunet pleiehjem. Det er meningen at Tore skal overføres til Sulatunet 22 juli. Legene hadde bare positive ord å si om samarbeidet med de så vi føler oss trygge på at han blir godt ivaretatt der. 

Tore responderer godt på antibiotikaen så infeksjonen ser ut til å gå tilbake og det samme gjelder for sårene som begynner å gro. Det er likevel mange ting som ikke fungerer uten at jeg skal komme inn på alt her, men vi håper at også disse tingene vil bli bedre etterhvert. Han vil da ikke bli så tappet for energi, og vil få en bedre livskvalitet og hverdag. Han er fortsatt sengeliggende og har ikke krefter i beina, og spesielt venstre side har vært et problem siden denne episoden startet. Fysioterapeuten på sykehuset har ferie så det vil ikke bli startet opp noen trening før han kommer på pleiehjemmet.  Han er naturlig nok svak og trenger mye søvn, men er ellers sta og sterk “og klar til å begynne å jobbe med kroppen” som han sier. Målet er at han skal kunne klare å ta seg over i en rullestol etterhvert.

6 august blir han lagt inn på kreftavdelingen for å ta CT og blodprøver. Neste dag skal bildene og prøvene vurderes for å se hvordan det ligger an både med infeksjonen og selvsagt kreften. Som jeg nevnte sist har de avsluttet den kreftbehandlingen han hadde og det er en utfordring å finne en medisin som kan bremse eller drive kreften tilbake. Kroppen hans er så medtatt av infeksjonen og det han nå har vært igjennom så legen mener at det kanskje ikke er tilrådelig. Man skal være sterk for å tåle en slik tøff behandling som kreftbehandling er. Legene fokuserer nå på formen hans fremover og at han skal ha best mulige dager. Vi vet forhåpentligvis mer etter CTundersøkelsen 6 august.

Vi gleder oss over det vi kan glede oss over og prøver å tenke at vi får ta det som kommer etterhvert. Et lite skritt i gangen, en dag av gangen.

Amor y Paz

Mariann

 

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s