Hva skjer nå?

Først må jeg nok en gang beklage for at jeg ikke skriver så jevnlig som jeg hadde tenkt. Jeg vet at mange av dere er ofte innom bloggen for å se om det er noe nytt. Jeg vet også at jeg har sagt at jeg trodde det skulle bli lett for meg å skrive og at det ville bli som en terapi, men det er ikke blitt slik. Der andre bruker sine kreative evner gjennom sorg og bekymringer har jeg erfart at det ikke er slik for meg. Jeg finner ikke den indre roen jeg trenger for å skrive og male.

Dette blogginnlegget er todelt. Den første delen er skrevet om tiden før påske og litt etter påske, og den andre delen er skrevet etter beskjeden vi fikk fra kreftavdelingen i går (tirsdag 30 april).

Hva har skjedd siden sist 

Selv om ukene fylles med legebesøk, blodprøvetaking, intravenøs behandling, mestringskurs osv. sitter vi igjen med at det ikke er noe spesielt som skjer… Vi er i en unntakstilstand og bare venter…. Venter på hva?………… at den neste CTen endelig skal gi oss en positiv tilbakemelding på at kreften har stoppet opp eller gått tilbake. Bare ÈN liten positiv nyhet, det minste lille håp ville bety så uendelig mye!! are ÈN liten ting å glede seg over.

Tore har siden sist fått intravenøs immunterapi på kreftavdelingen annenhver uke.Vi har bedt legen undersøke om det var noen kryssreaksjoner på denne og Iscador (misteltein) som hans søster ble frisk av i 2002. Det har vært forsket lite på dette, men så langt legene kunne se var det ikke noe. Siden den norske legestanden ikke har så stor tro på alternativ medisin har de heller ikke lov å anbefale en slik behandling. Tore ga derfor klar beskjed at han ikke ønsket noen uttalelse fra de, kun faktiske opplysninger om eventuelle kryssreaksjoner.  Det var det ikke. Å teste ut Iscador var noe vi hadde bestemt oss for å gjøre for lenge siden. Siden dette ikke støttes av det norske helsevesen må vi dekke dette selv. Men når det gjelder Iscador så har iallefall vi faktisk et sannhetsvitne som Tore liker å kalle det. Hans søster som hadde spredning til skjelettet og ble dødsdømt i 2002. Det var da som jeg har skrevet før, ikke noen behandling som det norske helsevesen kunne gi henne for å bli frisk, ei heller livsforlengende medisiner. Men hun ble frisk!! Nå er vi fullstendig klar over at det ikke er sikkert at den vil gi samme effekt hos Tore, men tatt i betraktning av at det var samme krefttype og de begge har samme genfeil og er søsken kan vi ikke la dette stå uprøvd. I tillegg finnes det mye dokumentasjon på at denne behandlingen virkelig hjelper mange. Den brukes bla. i Sverige, Danmark og Tyskland.

Vi fikk time hos Balderklinikken i slutten av mai. Men siden vi synes dette var lenge å vente, kontaktet vi Valdresklinikken for å høre om vi kunne komme til tidligere der. Vi var der i april og er nå godt i gang med kuren. Han skal ta en sprøyte annenhver dag Jeg setter sprøyten for ham og det går greit. Ikke noen dåning av sprøytespisser fra den karen.

Legen var en dedikert og engasjert mann. En litt professoraktig type som jeg mente minnet litt om Odd Nerdrum (maleren). Han var en utrolig kunnskapsrik fyr, og det var tydelig at han virkelig brant for det han holdt på med. Nå hadde Tore på forhånd sagt tydelig fra at han kun var interessert i Iscador og ikke noe annet. Men så lett slapp vi ikke unna. Vi fikk vite og lære mye om naturmedisin, mineraler og vitaminer, og jeg skal ikke nekte for at iallefall jeg synes det var interessant (selv om det var temmelig overveldende) Men slik er det vel med mennesker som brenner for noe. De ønsker virkelig å fortelle deg alt de vet. Men det er mye å tenke på og ta innover seg og kanskje ikke helt reelt for Tore sin del, iallefall ikke ennå. Og da legen spurte Tore om han hadde overskredet grensen hans, svarte Tore kjapt: “For leeeenge siden!” Så lo de litt begge før legen bare fortsatte med: men du, jeg må bare vise deg en ting til…. det er så fantastisk ….. Og så var vi igang igjen. Da vi slitne etter en lang biltur og masse informasjon endelig ramlet ut av legekontoret var klokka nærmere halv ni om kvelden. Men tror du vi var ferdig da? Ha ha ha jeg kan ikke annet enn å le. I løpet av kvelden kom flere tekstmeldinger på ting han hadde glemt. Og neste morgen var han på tråden igjen. Om vi ikke kunne komme innom før vi dro. Han hadde tenkt sånn på Tores tilfelle og kommet på et par ting…til. Jeg tenker at de som har en så engasjert lege må være utrolig heldig. Nå skal jeg ikke klage over min egen lege, for jeg er heldig som har en dyktig lege som også er engasjert og har tid, men jeg tenker på alle de som sier at de bare føler seg som et nummer som knapt får satt seg på stolen før de må ut igjen. Men denne legen tror jeg må ha pasientene sine med seg i tankene hele tiden. Iallefall føltes det slik.

Jeg skal ikke si at jeg ikke tror på dette. Jeg tror at vi i vår moderne verden har mistet mye om kunnskapen til naturen og verdien som ligger i den, og jeg forstår bare ikke hvorfor naturmedisin og skolemedisin ikke kan jobbe sammen. Det er som om de står på to ytterkanter og ser ned på hverandre.

2 (1)

En dramatisk vending etter påske 

Det har ikke skjedd så mye positivt siden sist dessverre. Tore har hatt en tøff tid både psykisk og fysisk. Han sliter med fordøyelsen som er en følge av morfinen han får for smertene. Dette er en kjent bivirkning som for Tore sin del endte med sykehusinnleggelse. I den siste tiden har han også hatt store smerter i forbindelse med sin daglige tur noe som gjør at hans livskvalitet forverres. Han har vært svært opptatt av at den daglige turen (fast rute på 6 km) skal han klare, om det så er det eneste han klarer den dagen. Det hele forverret seg rundt påsketider. Han klarte ikke lenger å gå tur hver dag, Magevolumet økte som igjen ga smerter flere steder i og med at det presset på flere organer. Han ble sendt på røntgen hvor de konstaterte mye bukvæske og vann på lungene. Så da ble han innlagt og et dren satt inn i bukhulen. Det ble tappet hele 7 liter bukvæske. Det var selvsagt godt å bli kvitt den “badeballen” og vi håpet at det skulle bli litt bedre dager. Noe det ikke ble. Mangler pust og “motorkraft”. De siste dagene har han vært slapp og trøtt, hatt smerter og fryser mye på hender og føtter. Sofaen med hodetelefoner og god musikk eller sport på tv er det han makter. Det sier seg selv at han ikke er i sitt vanlige humør og med sin galgenhumor. Vi ventet nå på svar fra CTen som ble tatt forrige uke og hadde legetime på kreftavdelingen på fredag 3 mai. Men i går tok ting en plutselig vending. Tore fikk telefon fra legen som forklarte at de hadde svar på CTen, og at det dessverre ikke var gode nyheter. Kreftsvulstene hadde økt betydelig i omfang i tillegg til at det var spredning. Vi hadde i og for seg ventet økning siden han nå praktisk talt er uten medisiner, ( det er for tidlig at immunterapien kan begynne å gi resultater), men vi hadde ikke forventet at det skulle være så mye og spredning. “Men”, sa legen, “ det er noe annet også”. “En av kreftsvulstene høyere opp i bukhulen har skrumpet inn…….. “. De var i villrede. For kreftmedisin er slik at enten virker den på alle svulstene eller så virker den ikke på noen. Så hvorfor hadde en nesten helt skrumpet inn??  Vi fikk vite at de nå lurer på om det kan være 2 typer kreft. Det kan være at kreften har mutert eller at det er en annen type kreft. Lymfekreft ble nevnt. Men, egentlig tror vi at de ikke skjønner noe….  En mutasjon kan forklares slik at når kreftsvulstene blir utsatt for angrep så prøver de å finne måter å overleve på. Dette kan medføre at medisinen ikke lenger virker, eller at immunforsvaret blir i villrede, og ikke ser de som fiender som skal bekjempes..  
Nå skal Tore innlegges i morgen for at det skal kunne tas biopsi av de svulstene som har vokst betydelig.

Kanskje får vi svar over helga?

 

Amor Y Paz

Mariann

 

Advertisements

One thought on “Hva skjer nå?

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s