Nok et tilbakeslag

5a1f3ca7451a6285db4dcf2c93b28776

Det er mars allerede. Det er rart å tenke på at det er nesten et år siden Tore fikk kreftdiagnosen. På mange måter føles det som om det var nå nettopp og på andre måter som en evighet siden. Det er for tiden tungt og vi merker på mange måter at vi er temmelig slitne begge to. Som jeg skrev i forrige blogginnlegg fikk Tore prøve en ny livsforlengende medisin siden den første ikke lenger hadde noen effekt.  Meningen var at han skulle gå på full dose først for å se hvordan han tålte den, og så heller trappe ned hvis det ble for tøft. Det viste seg at det ble tøft siden han fikk endel problemer og dermed mindre livskvalitet. Håpet om at den virket hjalp ham likevel til å holde ut maks dose. Det var derfor tøft å få beskjed om at tumorene likevel vokste og at det var tydelig at medisinen ikke virket tilstrekkelig. Etter dette tilbakeslaget har vi ikke funnet igjen “fighterånden” Det er tungt etter at vi har prøvd å være optimistiske å holde motet oppe over så lang tid.

Tore har fått sin første behandling immunterapi som heter Nivumolab. Dette er en medisin vi har ønsket at Tore skulle få prøve, og vi ble svært glad og takknemlig da Oslo gikk inn for at han skulle få den.  Den gis intravenøst hver 14 dag på kreftavdelingen. Den er blitt anbefalt av flere som vi har hatt kontakt med, også Flavio i Chile som har stor tro på den sammen med immunterapien Tore fikk der. Nivumolab er altså en immunterapi (en såkalt PH1 hemmer) som hjelper kroppens eget immunforsvar til å angripe de syke cellene. Det som er vanskelig sett sånn psykisk er at med immunterapi ser man ikke noen resultater før det er gått minst 2-3 mnd. Så igjen kan vi ikke gjøre annet enn å vente……… noe som vi synes er skremmende og tøft. Tore er naturlig nok redd for at siden han ikke har noen aktiv medisin nå, så skal kreften igjen eksplodere.

Jeg vet ikke om jeg har skrevet om det før, men Tores søster Solveig hadde samme type kreft på starten av 2000 tallet. Hun hadde langtkommet kreft med spredning til flere deler av kroppen, deriblant skjelettet. Den gangen kunne ikke sykehuset tilby noen livsforlengende medisiner. Så lenge hun hadde spredning, og kreften ikke kunne opereres bort, hadde de ikke noe annet å tilby enn smertestillende medisiner. Hun fikk dødsdommen og hadde ikke lang tid igjen å leve.  Hun ga ikke opp, men gikk til en lege som kunne skrive ut en medisin laget av misteltein til henne. Denne medisinen heter Iscador. Hun fikk sprøyter som hun selv satte under huden 3 ganger i uken.  I flere land brukes den innen kreftbehandling for å styrke immunforsvaret, deriblant Sverige, Danmark og Tyskland. Det er alternativ medisin som gis av enkelte leger i Norge. Blant annet kan den fås hos Balderklinikken.  Solveig opplevde at ved senere kontroll var kreften forsvunnet. I dag sier Solveig at det var Iscador som gjorde henne frisk den gangen. Tidlig i Tores sykdomsforløp bestemte vi oss for at dette ville vi og prøve. Ingen av oss har noen tro på hokus pokus, eller mye annet som velmenende mennesker ønsker  å overbevise oss om at han må prøve. Men her har vi et lys levende bevis for at noe faktisk har fungert. Vi er likevel klar over at det nødvendigvis ikke hjelper Tore, men dette skal ikke stå uprøvd. Ikke når en med lik genetikk og samme genfeil opplevde dette. Hun fikk ingen medisin fra sykehuset! Vi har derfor bedt legen på kreftavdelingen undersøke om det kan være noen kryssreaksjoner med Iscador og Nivumolab. Dette får vi svar på mandag når vi skal dit.

Ellers har Tore tunge dager. Smerter og problemer med magen begrenser han mye. Han har fortsatt stort behov for hvile og klarer ikke å være så aktiv som før. Vi vet ikke om det er sideeffekter av behandlingen, eller om det er sykdommen som begynner å kjennes. Vi trenger noen gode nyheter snart, det siste årets påkjenninger begynner å tære på.

Siden sist har vi også måttet ta farvel med Ino den eldste hunden vår. Det var tøft og jeg er glad at veterinæren tok den tunge avgjørelsen for oss. Han har vært en stor hjelp i andre vanskelige hendelser i familien, og ingen kunne trøste som han. Som Anna sa så var han mer et menneske enn en hund. Det er godt vi har Varg så er det ikke så altfor stille etter ham og Tore har sin faste følgesvenn de dagene han klarer å gå tur. Men det er rart med det, han har tross alt vært en del av familien vår i 12 år så sorgen kommer og går.

Et lyspunkt er det likevel. En god nyhet og noe som gleder oss stort er at Sondre og Natalia har besluttet å flytte hit for å bosette seg i alle fall for et år. Det blir godt å få de nærmere og at vi alle sammen kan støtte og hjelpe hverandre så godt vi kan. Så om noen vet om jobb til Sondre blir vi ekstra glad. Han ønsker jobb som hjelpearbeider eller ufaglært tømrer. Han ønsker å ta fagbrev etter fire års praksis. Han har nå jobbet i et år med riving/sanering. Og som han sier selv jobber han hardt og godt, er svært lærevillig og interessert i faget. Natalia jobber i barnehage og ønsker å fortsette med det her også. Så om noen har jobb til henne så rop ut. De kommer flyttende til sommeren, men Sondre har mulighet til å komme før.

Jeg håper virkelig at jeg til neste blogginnlegg kan ha gode nyheter til dere.

Amor Y Paz.

Mariann

Advertisements

2 thoughts on “Nok et tilbakeslag

  1. Ja har tenkt mye på dåkke no i d siste faktisk, og på kor d står til. Ja håpe den mistelteinmedisinen vil virke, og at dåkke kommer i gang med den fort hvis det er grønt lys for den. Som du skriver, så kommer angst for oppblomstring når man ikke har medisin i en periode.. Får håpe dåkke får en opptur no snart i alle tilbakeslaga.. ❤️D fortjena dåkke no syns e. Min 18 år gamle pus fikk akutt nyresvikt for etpar uker siden, så veterinæren fra nebb og klør på skodje kom hjem hit faktisk. D va greit at han fikk ligge i stolen sin og ante ikkeno, til det va over. Men 18 år e mye for en katt. Hugo, boxeren min på ti år ser ikke ut som han savna an pus nåkke, egentlig. Får all oppmerksomhet fra me aleine no.. 😂
    Håpe dåkke får ei go helg. Og ei go tid med gode meldinger fremover. Kryssa alt for dåkke 😍 styrkeklemma herfra til dåkke.
    P. S. Hvis dåkke trenge mere nype-te så hyl ut. Har masse enda 😀

    Like

  2. Hei 🙂 Du skriver så fint og forklarer så godt hva dere går igjennom ❤️ Jeg føler virkelig med dere og håper av hele mitt hjerte at behandlingen skal virke ❤️ Vi er i familie på min fars side. Vi mistet han for 7 år siden og vet hva dere går igjennom . Jeg sender gode klemmer🤗 håp og kjærlighet til dere i denne tunge tiden ❤️ Hilsen Nina

    Like

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s