Dagene går sin vante gang.

Først og fremst må jeg beklage til alle dere som venter på ny informasjon. Jeg trodde jeg ville skrive mer i denne «ventefasen», men det har det ikke blitt til. Dagene går sin vante gang og vi prøver å leve så normalt som mulig. Den 25 september skal vi til samtale på kreftavdelingen men vi forventer ikke noen ny informasjon da ettersom det kun er svar på blodprøver denne gangen. Ny CT er ikke før i oktober eller november og det er kun der vi ser hvordan det ligger an mht tumorene. Vi ser både frem til, og gruer oss til den dagen da disse resultatene er klare.  Tanker rundt dette ligger der i underbevisstheten i hverdagen hos oss begge selv om vi ikke snakker så mye om det. Vi får ta det som det kommer, for det er ikke noe vi får gjort med så lenge. Uansett er det ikke til å unngå at det påvirker oss. Jeg har endelig klart å begynne å male igjen, men jeg sliter med konsentrasjon og rastløshet. Selv om vi er optimistiske ligger denne usikkerheten om den nære fremtiden der og gnager. Tore er i generelt grei form. Han går turer og prøver å fylle hverdagene så godt han kan. Han brygger øl igjen og det er jo et godt tegn, (bortsett  fra at jeg blir kvalm når han mesker og lukta av humle legger seg i hele huset) så gjør han noe han synes er kjekt. Jaja noen ofre må man jo bringe 🙄😁

Han har også begynt å øve med bandet. Det er ikke lett å skulle gå fra å være en yrkesaktiv og aktiv kar på mange måter til å bli uføretrygdet på få dager. Men jeg tenker at når det er gått litt tid vil han forsone seg med at han kom litt fortere i «pensjonisttilværelsen» enn han hadde tenkt og klarer å fylle dagene med positive ting. Jeg synes i allefall at det er godt å ha ham rundt meg og at det er ofte vanskelig å komme seg ut av huset for å gå på mitt eget verksted. Men når jeg endelig kommer meg ut av dørene tror jeg han nyter freden og det å få være alene. 😏

I morgen er han ferdig med den 3 kuren med Sutent (den livsforlengende medisinen). Det er som med all annen medisin noen bivirkninger, men som han sier selv ikke værre enn at han foreløpig takler de greit.

Uansett så ser vi lysere på fremtiden og har tro på at dette skal gå bra 😊

Takk til dere alle som fortsatt støtter oss og er der for oss. Vi er glad i dere.

Og du…. ikke vær redd for å ta kontakt. Vi er glad i besøk.

Amor y Paz     Mariann

F2892BA0-C721-4E09-BC25-63E065B38560

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s