Nye horisonter

0E32E623-AC1C-41D3-B242-32B472869D85Nå har vi vært hjemme en hel uke, og jeg overdriver ikke når jeg sier at det har vært den tøffeste uken etter at vi fikk beskjed om Tores kreftsykdom. Å skulle vente på et svar på om hvilken vei det går med kreften er en tøff påkjenning. Tankene svirrer rundt værste scenario til håp og tro på at dette skal gå bra. Det har nok vært høye skuldre og pusting med de øvre deler av magen den siste uken for å si det sånn.

Nå har vi vært på sykehuset og skuldrene er senket. Vi fikk gode nyheter. Tumorene hadde bare økt en ørliten granne, og de kunne ikke si om det var kreften eller om det var pga. imunterapien. Om imunterapien har begynt å virke kan det være at det er den som får tumoren til å «svulme» litt opp, noe som på sin side er positivt. Bukvæsken hadde heller ikke økt noe og alle blodprøver var fine. Så å gå fra å ha en eksplosiv kreft med noen måneder igjen til å leve har Tore nå fått et større livsperspektiv. Det er selvfølgelig for tidlig å vite hvor stor virkning vaksinen/imunterapien vil ha, men vi er nå veldig optimistiske og isteden for måneder ser vi nå for oss flere år.  Det er umulig å beskrive lettelsen i ord, men jeg regner med at dere kan tenke dere følelsen. Jeg tror at det på samme måten som da vi først fikk den triste beskjeden vil vi nå bruke litt tid på å fordøye dette. Det er rart med det. Livet har nesten vært som en berg og dalbane i følelser.

Både sykdommen, alt som har skjedd den siste tiden, samt reisen til Chile har gjort noe med oss både som enkeltpersoner, men også som familie. Vi har fått en tilknytning til et land og mennesker som for oss bare for noen måneder siden var fremmede. Nå går vi høsten i møte med nytt mot, takknemlighet og glede. Det vil selvsagt være stor spenning rundt de datoene som er satt opp for nye undersøkelser, men nå vil vi prøve å fokusere positivt. Selv om vi i større grad prøver å være tilstede hver dag så kan vi også våge å  planlegge fremover.

Jeg tror jeg vil fortsette å skrive på bloggen.  Når man står midt oppe i ting er det ikke alltid lett å se og ta innover seg alt. Bloggen formidler ikke bare informasjon til alle dere som tenker på oss og er spent på hvordan det går, men den gir også meg og Tore en mulighet til å tenke tilbake, en måte å samle minnene og tankene på. Den gir også en mulighet til å takke alle dere som støtter oss. Å vite at det er såå mange som tenker på en og ønsker det beste for en, har mer verdi enn dere tror. Jeg håper også at den kan hjelpe andre til å se at det nytter å be om hjelp. At det er flere som bryr seg om nettopp deg en du tror. Men du må våge å strekke ut en hånd og be om hjelp. Vi er så altfor redd for å be andre om hjelp. Så redd for å slippe andre inn på oss. Men når vi først gjør det så opplever en at mange blir glade, ja takknemlige for å kunne hjelpe. Ordene « det er større lykke ved å gi enn å få» har vist seg å være virkelig sanne.

Og om nettopp du trenger hjelp til noe, om så bare til å snakke: Ikke vær redd for å ta kontakt med oss. Det er ikke slik at man har nok med seg selv og sine egne problem. Det gir både glede og takknemlighet å få være der for andre også når man selv har det vanskelig.

Så igjen tuuuuuusen takk til dere alle. Vi er glad i hver enkelt av dere ❤️

Amor y Paz      Mariann

 

 

One thought on “Nye horisonter

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s