Nå er det akkurat 3 uker til vi drar hjem. 2 uker her i Vina og 1 uke i Santiago. Tore blir i stadig dårligere form og dagene er ofte tunge. Han må hvile mye. Turene han går er ikke så lange lenger, men han er flink til å komme seg ut på korte turer, helst på formiddagen da forma er best da. Akkurat nå ser han på sykkelløp. Takk og pris for Hola som gjør at han får inn norsk tv og sporten. Ute skinner sola og det er lørdag. Det er meldt dårligere vær fremover men jeg håper at været vil fortsette slik. Tenk det er faktisk vinter her. Jeg går i sandaler og knebukser og chilenerne ser rart på meg, innepakket som de er i vintersko og jakker….. Vel kaldt kan det være her likevel, spesielt på kvelden og natta, (for ikke å snakke om inne i husene som jeg har nevnt før). Akkurat nå sitter Sondre inne på rommet sitt, under dyna og med gassovnen på (den ene vi har). Rommet hans har enkle vinduer, vender mot bakgården slik at det ikke får sollys. I går påstod han at det kom frostrøyk ut av munnen hans. En dame jeg har blitt kjent med her som flyttet hit fra Florida fortalte at sønnen hennes kalte henne for en “baglady” når hun innendørs kledde på seg det meste hun hadde av klær. For den som ikke vet hva en “baglady” er så er det hjemløse som går kledd med alt de eier av klær på seg. Bortsett fra at min venninne gjør det inne i huset (Flire) Jaja vi skal ikke klage, men det ville tatt en stund til vi vennet oss til å ha det slik om vi skulle bo her fast. Vi har virkelig luksus hjemme i Norge som kan ha så varme hus og bruke strøm uten å bekymre oss.
Må også nevne at som jeg sitter her og skriver så har jeg lokal musikk til arbeidet. Oppgangen i huset vi bor er under oppussing og maleren har tydeligvis oppdaget at det er god akustikk i gangen. Synger for full hals (ha ha).
Dagens matprat.
Rett over gaten har vi en en kafe som heter FIKA. Ja som Fika på svensk (drikke kaffe). Det er noen chilenere som tidligere bodde i Sverige som har åpnet en kjede her i Vina. Selvsagt måtte vi dit og spise kanelbulle Ja det står skrevet som kanelbulle på menyen.
Pez Espada / Sverdfisk
Hos Elena fikk vi servert grillet sverdfisk! Det var godt og minnet litt om tunfisk. Chilenerne samles ofte til måltider sammen og er flinke til å invitere hverandre selv om plassen ikke er stor. Ordtaket “Der det er hjerterom er det husrom” passer veldig godt her.
Kommer du over denne frukten som heter Chirimoya måååå du smake den! En eksplosjon i smaker og full av vitaminer er den også! Naaaaaammmm!!
Her er vi på meksikansk restaurant!
Denne gjesten hadde ventet litt vel lenge på maten stakkar! 
Ukens hundeprat!
Jeg har nevnt gatehundene før, men det blir nok et tilbakevendende tema for meg. De er som sagt over alt og tatt vel hånd om. Det er vanlig at et nabolag “adopterer” en eller flere og mater de. Og koser du med de eller gir de oppmerksomhet kan du risikere at de følger etter deg lenge…. helt til noe annet blir mer interessant. Her er vår kompis for dagen som tuslet etter oss på tur i Valparaiso. Hadde jeg kunnet, hadde jeg tatt den med hjem. ❤ Verdens snilleste øyne! Men det spørs hvordan det hadde blitt mottatt av de to der hjemme….
To er bedre enn en!
En som venter på en liten matbit!
Hundene setter spor etter seg overalt. Fottrykk i betongen er av de hyggeligere spoerene..
Onsdag var vi på tur i Valparaiso igjen, men denne gangen med min nye venninne Marcela som guide. Jeg er så heldig som har et nettverk rundt om i hele verden via JW. org. Uansett hvor jeg drar har jeg venner som tar hånd om en <3. Det er trygt og gjør at man føler seg ivaretatt uansett hvor man er. Marcela var full av kunnskap om byen og historien, noe som gjorde turen enda mer spennende. Dessverre måtte Tore og Anna holde seg hjemme siden de ikke var i form, men det kommer nok flere sjanser. Sondre og Natalia ble med! Morsomt og litt rart er det nok for de andre at jeg treffer på kjente både i Vina Del Mar og Santiago. Da jeg i Santiago (en by på mer enn 5,5 millioner) kastet meg rundt halsen på for de andre en totalt fremmed dame, trodde de det hadde klikket for meg. Ha ha. Men det var en som jeg hadde truffet noen dager før da hun stod på gaten (akkurat som jeg pleier gjøre) med stand for JW.org. Det samme skjedde i dag men da var Tore litt mer forberedt på at jeg allerede har et nettverk også her i Vina, 😀
Bak: Dave, Sondre, Sandie, Mariann. Foran Valerie og Natalia. (Marcela tar bildet).
Litt underholdning i et gatekryss 🙂
Tar du denne taubanen (i bakgrunnen) kommer du til mitt mitt drømmehus i Valparaiso. I forgrunnen, Valerie og Marcela!
Dette huset er ikonisk og kommer gjerne opp på bildesøk fra Valparaiso. Så fikk jeg endelig se det i “levende live”! Det er faktisk et hotell.
Sone for omfavnelser og klemmer
Dave og Sandie.
Sondre og Natalia.
Sondre møter sin favoritt! 
Plopp er en chilensk tegneseriefigur som er kjent langt utenfor Chiles landegrenser. Stor var gleden da Sondre og Natalia for et lite øyeblikk kunne transformeres som tegneseriefigurer. 🙂
Sandie, Valerie og Marcela.
Trange smug og smale gater er det mye av. Og spennende hva man finner rundt hjørnet. Men uansett er det ikke lurt å går rundt å vifte med telefonen eller penger. Det provoserer nok storparten av byens fattige befolkning å se hvor mye penger og hvor løst de sitter hos turistene. Prøv å være forsiktig om du besøker denne byen eller andre fattige områder for den del. Ikke kle deg i dyre klær og med smykker ol. Uansett hvor nøytral du kler deg ser de at du er turist og oppfatter fort om du har mye penger. Jeg trodde jeg “blendet” inn med resten av folka på metroen, mørk som jeg er i håret. Men neida. Musikeren som underholdt oss denne gangen kom bort og lurte på hvor jeg var fra……Og ropte Chiao Noruega da vi gikk av. Så da visste alle på stasjonen at jeg var norsk Jaja, så surt det enn er så ser jeg unektelig nok ut som en turist.
Ned en trapp og opp en annen!
Da avslutter jeg blogginnlegget med dette veggmaleriet som sier noe slikt som: Vi er fri og alt utenom det spiller ingen rolle (betyr ingenting).
Til neste gang Amor y Paz Mariann.
Reisen for livet 