We are not hippies, we are happies!

Dette står det øverst oppe i en bakke i byen Valparaiso. Kunne lett ha blitt mitt motto …..

Beklager dårlig kvalitet men jeg måtte faktisk kopiere det fra nettet siden bakken var stengt så jeg ikke fikk tatt bildet selv 😦

images

Tore er godt uti den andre kuren med den livsforlengende medisinen og merker nå at den tar på. Han blir fort sliten og trøtt og har også vært plaget med kvalme. Tross dette er han aktiv og er ute og går lengre turer hver dag. Mercedes er like blid og hyggelig som alltid og Tore fornøyd med at han snart er halvveis i behandlingen (vaksineringen) og at det står kun 2 vaksiner igjen.

Mercedes og Tore første vaksine Forrige mandag kom Sondre og lykken var stor da han hadde med seg etterlengtet skikkelig kaffe fra Norge. De fleste chilenere drikker te eller instantkaffe og mye av  kaffen som selges i butikkene her er stor sett laget av Robustabønner som er den dårligste typen kaffebønner. I tillegg er den kjempedyr. Vi så ikke frem til å måtte drikke rådyr fæl kaffe i 1,5 mnd, så dere kan tenke dere følelsen ved den første kaffekoppen med deilig Evergoodkaffe 🙂 Høytid i heimen 🙂 Siden kaffe ikke er noe den jevne chilener drikker mye av er det heller ikke vanlig å ha kaffetrakter. Men der kom Natalias mor oss til unnsetning (igjen) og lånte oss sin. Vi føler oss priviligerte.

IMG_20180710_090428504

Selv om vi synes dagene er lange så går uken fort. Vi har nå vært 2 uker her i Vina og begynner å kjenne området og må innrømme vi liker oss bedre og bedre. (Misforstå ikke! Vi har skikkelig hjemlengsel).

Vina del Mar  (byen vi bor i) er en by som har det meste.  Travle handlegater, brede motorveier, stille sidegater, lang strandpromenade, parker, en mengde med kafeer, restauranter, barer, supermarkeder, “kinabutikker” (som selger alt og ingenting), Panderias og Pastelerias som selger masse forskjellige brød og kaker, gateselgere som selger alt fra EN pakke med papirlommetørkler (altså han har kjøpt en stor pakke med mange som han har åpnet og selger en og en), til smykker, brukte klær, kaktuser, hjemmebakte empanadas og annet spisende (hvor er næringsmiddelkontrollen 😳), smykker, steiner, strikka og hekla klær og kosedyr, til mer typiske turistting som kjøleskapsmagneter med lokale motiv og andre souvenirer. Fantasien og engasjementet er stort når det gjelder å finne seg arbeid. Jeg beundrer denne evnen til å finne på noe for å kunne brødfø seg fremfor å tigge. Siden det er fritt frem for alle, hvor som helst kan du gjøre hva som helst virker det som bare du har litt fantasi. Dette er mest synlig i handlegata Valparaiso Calle men også ved strandpromenaden.  Nå er jeg av den sorten som ikke akkurat elsker souvenirer så det er vanskelig å finne noe å kjøpe med seg som et minne. Akkurat nå tror jeg at minnene får bli opplevelser, lukter og menneskene.

Som sagt finner du gateselgerne overalt, ved lyskrysset der de selger til bilistene, på gaten, på stranda og på bussen osv. Som denne karen som “underholdt” (les torturerte) oss på metroen med sin karaokeversjon av forskjellige kjærlighetssanger, før han til slutt informerte at han i tillegg til å synge også solgte deilige kaker bakt av hans hjertes utkårede.  Anna som stod nærmest synes det hele ble en pinlig affære så jeg sparer dere med å kun vise en kort del av videoen 😉 Ha ha. På hjemturen fikk vi tilbud om å kjøpe sjokolader, diverse hjemmebakte ting av 3 forskjellige selgere.

 

Menneskene er hyggelige selv om de fleste trekker seg litt unna når du spør om de snakker engelsk. Men de som snakker engelsk er veldig interessert i å prate. De vil vite hvor du kommer fra, hva du gjør her og om du liker Chile. Og ja vi begynner nå å føle oss komfortable her som jeg var inne på tidligere. Ting er bare så totalt annerledes så det tar litt tid å komme inn i levesettet og folket.

Et annet karaktertrekk er alle villhundene. Jeg elsker hunder (og savner de to som venter på oss der hjemme 😢), men etter en heller dårlig erfaring tidligere har jeg vært redd disse villhundene. Men her i Chile viser det seg at villhund ikke synonymt med vill.  De er rolige og vennlige og gir du en av de litt oppmerksomhet tusler de etter deg overalt.  Det er tydelig at chilenerne er glad i hunder for alle villhundene blir foret og tatt hånd om. De ser alle velnærte og tilfredse ut og er vennlige. Noen har tilogmed fått et slags dekken av fleece så de skal holde varmen om natta. De ligger og sover over alt, enten midt på fortauet eller i inngangen til et kjøpesenter.

2 (4) Her har Natalia sneket seg med på bildet selv om det selvsagt var hunden jeg skulle fotografere Ha Ha. De bostedsløse har også hunder og denne ble plassert pent på toppen før eieren syklet avgårde.2 (3)

En og annen katt er det jo også som denne skjeløyde karen her og kompisen 🙂
2 (10) 2 (8)

VALPARAISO

Valparaiso-2-Yainis-1200x500

Selv om omstendighetene til grunnen at vi er her er vond så får vi oppleve ting som setter de vonde tankene litt til side innimellom. Som denne turen til Valparaiso. Siden jeg første gang fikk se bilder fra denne byen fikk jeg et ønske om å komme hit. Valparaiso er Chiles viktigste havneby. Den er kjent for sine fargerike hus og har et bohemsk preg som tiltrekker seg kunstnere fra hele verden.

Valparaiso var en kjent og populær havn for sjøfolk og det bør ikke overraske deg at det er mange blåøyde og blonde innbyggere i denne byen (har jeg lest). Dessverre gikk det raskt nedover med den travle byen da Panamakanalen åpnet i 1914. Heldigvis møter nå byen lysere tider, og skipstrafikken har økt pga. den store frukteksporten og alle de store containerskipene som ikke kommer seg gjennom Panamakanalen.

A1536BA8-DDE2-42D4-B0D0-DCDB5078A4A8

Hele byen er bygget på bratte åser og er ikke lett å kjøre bil eller buss i. Den har flere kabelbaner som har gått trutt og jevnlig i mange år. Det var en morsom opplevelse om enn litt engstelig (iallefall den første turen) Vi betalte 100 pesos pr. person som er ca 1,25 Nkr.  Bilene som kjører nedover har vikeplikt for de som kommer oppover. Bussene klarer ikke bakkene så her er egne biler kalt Colectivos som du kan ta opp og ned om du ikke orker å gå.

9B41F64B-90D7-42BE-8B55-BCD030DFC8E2

1E4DEAC8-4603-4627-BD82-8BEF0B971796

Fra å ha gått i de velplanerte, rene og oversiktelige gatene i Vina er det som å komme til en helt annen verden når du går av bussen eller metroen i Valparaiso. Her er det kaos fra første stund. I gater på kryss og tvers, lyder og lukter, – for lukter gjør det dessverre. Jeg var litt usikker på om jeg skulle nevne dette slik at dere fikk et negativt syn på byen, men fant ut at jeg måtte nevne det. Kontrasten fra Vina der gatene spyles og kostes jevnlig er enorm. Det lukter mye piss og  søppel ligger fritt sammen med dritt (som jeg ikke vet om kommer fra mennesker eller hunder) og det er ikke fristende å sette seg ned i en trapp eller for å si noen som helst plass utenom kafeène.  At Valpareiso er en fattig kommune er lett å se også siden kontrasten til nabobyen er så stor. Men her er også fine områder og La Plan som er det eneste flate området i byen var ryddig og fin med noen skikkelig monumentale og flotte bygninger. Her er også områder som er restaurert og under restaurering men de fikk vi ikke sett denne dagen. Uansett så er innbyggerne stolte av byen sin som med på Unescos verdsarvsliste og den har gjort inntrykk på både Sting og Evert Taube som har laget sanger om den. Byen var også forfatteren Pablo Nerudas hjemsted som kan besøkes.

 

 

Og så er det alle trappene……. Her er den ene trappa vi forserte med godt mot. Skal ikke nekte for at jeg kjente det i knærne og måtte ta noen kunstpauser (lot som jeg skulle fotografere….) for å få pusten igjen.

2

849F3646-0069-45E5-8107-5DE037784B58

På bildet over ser du også en av byens baner. Vi tok ikke mindre enn 3 stk denne dagen. Prisen for en tur koster 100 pesos som er ca 1,25 Nkr. Den ene banen var brattere enn den andre men etter første turen følte vi oss (litt) tryggere ….

 

Og trapper er det mer en nok av. Her et lite utvalg:

IMG_1120

9E790ADC-CC62-40A3-80B5-139AD41000F4

scale-piu-belle-mondo-005 images (3)

Her er Sondre og Anna på fugletitting. Vi så flere kolibrier, flokker med papegøyer og en hauk på under et kvarter. I tillegg har vi sett albatrosser på havna. Eksotisk!

2BB0DF2C-1426-4553-9A85-1B5C7FDB0C3E

IMG_1130

Natalia lurer på om vi har gått oss vill eller om vi er på rett vei. Google map er redningen! Sondre ser heller fornøyd ut over å få oppleve så mye gatekunst på en gang. Kanskje klør det litt i fingrene…. Her er det slik at huseierne lar kunstnerene dekorere husene deres. Er de ikke fornøyd med resultatet er er flere enn en som vil sette sitt preg på husveggen. Her et lite utvalg av det vi så denne dagen:

IMG_1126IMG_1125IMG_1122

IMG_1101IMG_1111IMG_1112IMG_1107IMG_1139

C0418C9E-9CBD-4FF9-B558-88DA8CCA0C704050095C-F7D1-400E-AB66-CE607B98A384

2D82B60D-68D6-4A59-849F-7A2E580D5C94

Så hopper jeg elegant over til å vise det jeg falt pladask for. Denne kafeèns utsmykning! Den skal jeg garantert tilbake til!

IMG_1133

IMG_1134

IMG_1137IMG_1136

IMG_1135

Plutselig var det blitt mørkt og vi måtte tenke på hjemturen til Vina. Valparaiso har et yrende festemiljø og er ikke den tryggeste plassen å ferdes på sein kveld og nattestid.

Vi tok metroen hjem men ikke noen musikkunderholdning denne gangen, bare tre forskjellige selgere med alt fra hjemmebakst til sjokolade….. for en billig penge

Og siden vi garantert skal tilbake til denne byen avslutter jeg her med en liten video fra havneområdet i Valpareiso.

 

Ta vare på hverandre!

Og til neste gang! Amor Y Paz Mariann

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s