Jetlag og sånn…

Ja så er vi i Chile. Jeg hadde planlagt å skrive fra dag 1 men slik ble det ikke. Jetlag (les stuptrøtt og total forvirring mht. tidsforskjellen samt at her er mørke kvelder og svart natt) gjør at vi ikke er så effektive som vanlig 😉

Vi ankom Santiago flyplass på lørdag kl 0800 (kl 14 norsk tid) med mellomlanding i Paris hadde vi bak oss en reise fra Gardemoen på 20 timer. Vi ble møtt at Natalias far Flavio på flyplassen og ble kjørt til leiligheten vi hadde leid for den første uken. Gjennom bilvinduet fulgte vi landskapet og omgivelsene rundt med store øyne. Klasseforskjellen var tydelig fra den ene delen av byen til den andre.  Store områder med falleferdige og  rustne skur gjorde et dypt inntrykk. Mennesker som bodde på noe som for oss så ut som søppelplasser sitter fortsatt i tankene våre. Tilogmed i bysentrum ser vi stadig små “hjem” her og der bygget av plast og tepper. Derfor har jeg en litt flau smak i munnen over vår reaksjon på leiligheten vi kom til. Jeg unnskylder oss med at den ikke stod til det den lovet i annonsen og at den lå i et område av byen hvor Flavio ikke ønsket at vi skulle gå ut alene……   Jeg skal spare dere for flere detaljer om leiligheten.Men vi bestemte oss raskt for å finne en annen og bor nå i gangavstand til Flavios hus. Her er vi nå i en grei leilighet MED varmovn (les 1 stk) og det er en nødvendighet. Husene er uisolerte og iskalde. Minner dere på at det er vinter her. Jeg fatter ikke at de som er vant til høye temperaturer ellers i året ikke har varmeovner i leilighetene vinterstid. Det er ikke til å unngå at vi føler på takknemlighet over alle godene vi har i Norge som vi tar som en selvfølge.

Lørdag fikk vi en grundig gjennomgang av behandlingen med Flavio. På storskjerm fikk vi i bilder og ord forklart prosessen, og også om hva som skjer og hvilke resultat de har oppnådd. Resultatene var langt bedre enn vi hadde fått med oss på forhånd. En annen ting vi ikke var klar over var at de bruker tumormateriale tilsvarende den nyrekreften Tore har i vaksinen de lager av blodet hans. Dette for å trene opp krigercellene til å angripe akkurat disse kreftcellene.

Oncobiomed-Melanoma-Prostata-Elaboracion-Tratamiento-Terapia-Inmunoterapia-Cancer-Tapcells

Bildet er lånt fra Oncobiomeds sider.

Her kan du lese om behandlingsmetoden: http://www.oncobiomed.com/therapy/

Søndag ble tiden brukt til å gjøre oss kjent i nabolaget og handle inn litt mat på vårt lokale supermarked. Noe som tok lenger tid enn vanlig siden alt står på spansk og mine kunnskaper på det området fortsatt er begrenset for å si det mildt. Området rundt her er en blanding av typiske eldre småhus og nyere hus/blokker. Huset vi bor i er en lavblokk og det ser ut til at det er helt vanlig med en portier som sitter vakt hele døgnet (altså de bytter vakt da 😉 ). Så buenas og boenos har Tore også lært seg nå. Man må jo være høflig 🙂 Et annet morsomt inntrykk er alle kaktusene, og de ville papegøyene. Skal prøve å få tatt bilder av de.

Mandag: Tid for å reise til sykehuset for å ta blodprøver og hilse på Flavios assistent Cristiàn Pereda.

IMG_0733

Anna og jeg benyttet ventetiden med soduko og Art journaling mens Tore og Natalia gikk til blodbanken. Dette for å sjekke blodprosent, immunsystem mm. før behandlingen setter igang. Det skulle jo man tro var en grei skuring men ikke når det gjelder Tore. Det ble litt problemer  i og med at årene var for små/trange for å gjennomføre separeringen poliklinisk. (Dette pga cellegiftkuren han fikk for 30 år siden). Vi måtte derfor gå en runde til og vente på en superekspert. Han mente at det skulle gå uten innleggelse (90% sikker). Tore syntes det var litt rart å ligge der når alle snakket spansk over hodet på seg. Vi hadde ikke klart dette uten Natalia som tolk. Og Natalia sa at alle hadde syntes Tore var så søøøt når han takket for seg på spansk. “Tysen tysen takk.” Bilderesultat for emojis

IMG_0736  IMG_0742
Etter at vi kom ut derfra tok Natalia oss med til et marked og butikkområde hvor de stort sett solgte klær,- til Tores store skuffelse var det ingen barer hvor han kunne sette seg ned å vente på oss damene. Så han måtte pent henge med på lasset. Klær er utrolig billig her men så er det mye “rart” også. Det er svært få som snakker engelsk så jeg har fått god bruk for min innøvde frase: Yo no hablo espanol. Hablas ingles? Med en fortvilt hoderisting som svar.

IMG_0758

I morgen tidlig skal Tore inn på sykehuset igjen og forhåpentligvis er alle blodprøvene fine.  Der skal han være tilkoblet en sentrifuge som separerer ut akkurat de cellene de skal bruke. De skal altså ikke ta ut blod, men kun en spesiell del av blodet. Blodet går da ut av ei åre i den ene armen, gjennom separatoren, og inn igjen i kroppen gjennom ei åre i den andre armen. Han skal sitte tilkoblet i et par timer til maskinen. Forhåpentligvis kan jeg eller Natalia få ta bilder.
page

Idag er det avslappingsdag igjen. Tore ser på fotballkamp på dataen mens Anna og jeg sysler med vårt. En ny oppdagelsesferd i nabolaget/bydelen står for tur etter hvert.

Takk for at du følger oss! Og legg gjerne igjen en kommentar, det setter vi pris på.

 

 


Advertisements

6 thoughts on “Jetlag og sånn…

  1. Så godt å høre fra dere og at behandlingen allerede er i gang.
    Sånn separering av blod gjør de i blodbanken her hjemme også, det er noen som gir bare plasma/blodplater, de sitter ca to timer. Det er to stoler til dem og tre eller fire til oss andre.
    Hils resten av gjengen og nyt dagene etter beste evne ❤️

    Like

  2. Spennende å lese om og se bilder av alt dere opplever! Flott at Tore er i gang med behandlingen alt. Venter spent på fortsettelsen. Hilsen oss tre i Kroatia

    Like

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s